Glade jul
Hellige jul
Og jeg har fri. Det er ferie. Juleferie.
I min stue står et juletre og røsser. Men det ser jeg ikke fra her borte i hjørnet. Det jeg ser er masse lys og pynt.
Så langt i julen har jeg kjent på hvor viktig det er å utnytte tiden til det fulle. Med det mener jeg ikke at jeg skal fylle tiden med mest mulig aktiviteter. Men heller å bruke julen på det jeg tror den er ment til å brukes på. Å trekke pusten. Å finne ro. Å klemme de jeg er glad i. Å prate. Å le. Å sove lenge. Å spise god mat. Kanskje se en god film eller lese en bok. Å sende en koselig hilsen. Å høre på fin musikk. Å gå en fin tur. Å leke i snøen. Å ringe noen det er lenge siden jeg har snakket med. Å tulle med koselige folk. Kanskje synge litt, eller spille. Å klappe katten litt ekstra lenge. Å tenne masse levende lys i mørket. Å drikke noe godt og varmt. Å gjøre det jeg får lyst til å gjøre! Det som gjør meg glad.
Jeg tenker at det viktigste er ikke hva jeg gjør, men at jeg koser meg og nyter alt det jeg velger å fylle juletiden min med. Det vil jeg fortsette med resten av julen og ta med meg inn i det nye året.
God jul!
onsdag 29. desember 2010
onsdag 8. desember 2010
Opprydning
Jeg har begynt å rydde når jeg har det rotete. Når jeg rydder, legger jeg på plass det som gjør det rotete.
Jeg har begynt å gjøre dette også når jeg har det rotete inne i meg. Jeg rydder bort det som gjør det rotete rundt meg.
Helt fysisk.
Jeg merker så godt hvordan det henger sammen. Hvor lett det er å la seg gli inn i alt det som tynger hvis omgivelsene ikke gir meg noen god følelse. Hvis de forteller meg at alt er et stort slit og at her er det bare rot.
Mens jeg rydder, får jeg også ryddet opp inni meg. Jeg får tid til å jobbe med tankene mine mens jeg rydder.
Når jeg har fått det så fint og ryddig som jeg vil ha det, kan jeg sette meg ned og se meg rundt i et rom som det er godt å være i. Jeg kan kjenne på at det er jeg som har skapt kaos om til orden og at jeg klarte det, trass i at det virket håpløst.
Jeg kan kjenne på at det er godt å puste her og det er godt å være her.
Det gjør det mye vanskeligere å holde fast på de rotete tankene og mye enklere å bare være her og nyte det som er.
Jeg har begynt å gjøre dette også når jeg har det rotete inne i meg. Jeg rydder bort det som gjør det rotete rundt meg.
Helt fysisk.
Jeg merker så godt hvordan det henger sammen. Hvor lett det er å la seg gli inn i alt det som tynger hvis omgivelsene ikke gir meg noen god følelse. Hvis de forteller meg at alt er et stort slit og at her er det bare rot.
Mens jeg rydder, får jeg også ryddet opp inni meg. Jeg får tid til å jobbe med tankene mine mens jeg rydder.
Når jeg har fått det så fint og ryddig som jeg vil ha det, kan jeg sette meg ned og se meg rundt i et rom som det er godt å være i. Jeg kan kjenne på at det er jeg som har skapt kaos om til orden og at jeg klarte det, trass i at det virket håpløst.
Jeg kan kjenne på at det er godt å puste her og det er godt å være her.
Det gjør det mye vanskeligere å holde fast på de rotete tankene og mye enklere å bare være her og nyte det som er.
tirsdag 30. november 2010
Om å varme hverandre
Dagene er så korte nå for tiden. Det er så mørkt ute. Mørkt og kaldt.
Her inne er det varmt. Her inne er det godt. Her inne har jeg mennesker som er glade i meg.
Og akkurat nå er det så viktig å dele den med andre, varmen. For det er så fort gjort å bli kald. Det er så fort gjort å gå i dvale og glemme det som er godt.
Jeg tenker at det er så utrolig viktig nå å fortelle dem jeg er glad i at jeg bryr meg om dem. Det er så lite som skal til. En hånd på skulderen, en god klem. Bare å sende en liten melding og fortelle noen at jeg tenker på dem. Gjøre det klart for dem at jeg ikke tar dem for gitt. At de er viktige for meg.
Kanskje kom det akkurat når det trengtes som mest. Kanskje var det akkurat det jeg sa eller gjorde som fikk dem til å slappe av litt mer. Kanskje var det jeg som gjorde dagen deres litt bedre. Det er ikke sikkert, men det er verdt å ta sjansen.
Jeg tror vi ofte glemmer det i dette landet. Hvor viktig det er å vise varme overfor hverandre. Hvor viktig og hvor godt det er å kjenne god berøring fra en som er glad i en. Her, som vi trenger det så sårt. Her hvor det er så bitende kaldt. Det er jo her vi trenger all den varmen vi kan få.
Og så varmer det så prikkende deilig å gi varme til noen andre!
Her inne er det varmt. Her inne er det godt. Her inne har jeg mennesker som er glade i meg.
Og akkurat nå er det så viktig å dele den med andre, varmen. For det er så fort gjort å bli kald. Det er så fort gjort å gå i dvale og glemme det som er godt.
Jeg tenker at det er så utrolig viktig nå å fortelle dem jeg er glad i at jeg bryr meg om dem. Det er så lite som skal til. En hånd på skulderen, en god klem. Bare å sende en liten melding og fortelle noen at jeg tenker på dem. Gjøre det klart for dem at jeg ikke tar dem for gitt. At de er viktige for meg.
Kanskje kom det akkurat når det trengtes som mest. Kanskje var det akkurat det jeg sa eller gjorde som fikk dem til å slappe av litt mer. Kanskje var det jeg som gjorde dagen deres litt bedre. Det er ikke sikkert, men det er verdt å ta sjansen.
Jeg tror vi ofte glemmer det i dette landet. Hvor viktig det er å vise varme overfor hverandre. Hvor viktig og hvor godt det er å kjenne god berøring fra en som er glad i en. Her, som vi trenger det så sårt. Her hvor det er så bitende kaldt. Det er jo her vi trenger all den varmen vi kan få.
Og så varmer det så prikkende deilig å gi varme til noen andre!
tirsdag 16. november 2010
God egoisme
Jeg tror det er bra å være litt egoistisk.
Å skjemme bort seg selv litt.
Å sette min trivsel litt sånn ca midt i fokus for det jeg driver med, forandrer min opplevelse av det hele. Ved å tenke på at det jeg driver med gir meg noe – det gjør meg glad – så opplever jeg nettopp det - glede. Dette er min virkelighet og da gjør det ingenting at andre kanskje ikke har den samme opplevelsen. Men det er jo som oftest best for de som er rundt meg at jeg er glad. På den måten gjør min egoisme at andre også kan dra nytte av den. Jeg velger det beste. Jeg velger å se etter hvordan jeg kan trives best mulig og hva som kan gjøre meg mest glad i de situasjonene jeg er ute for i løpet av dagen. Jeg tenker på egen vinning. Ikke nødvendigvis materiell vinning, men emosjonell og triviell vinning.
Man kan velge det beste og tenke det beste om det man velger. Ved å tenke i alle situasjoner at man gjør det for å få det best mulig med seg selv, for å gjøre seg selv glad – det er da det også er enklere å glede andre. Og så blir man faktisk veldig glad av det!
Å skjemme bort seg selv litt.
Å sette min trivsel litt sånn ca midt i fokus for det jeg driver med, forandrer min opplevelse av det hele. Ved å tenke på at det jeg driver med gir meg noe – det gjør meg glad – så opplever jeg nettopp det - glede. Dette er min virkelighet og da gjør det ingenting at andre kanskje ikke har den samme opplevelsen. Men det er jo som oftest best for de som er rundt meg at jeg er glad. På den måten gjør min egoisme at andre også kan dra nytte av den. Jeg velger det beste. Jeg velger å se etter hvordan jeg kan trives best mulig og hva som kan gjøre meg mest glad i de situasjonene jeg er ute for i løpet av dagen. Jeg tenker på egen vinning. Ikke nødvendigvis materiell vinning, men emosjonell og triviell vinning.
Man kan velge det beste og tenke det beste om det man velger. Ved å tenke i alle situasjoner at man gjør det for å få det best mulig med seg selv, for å gjøre seg selv glad – det er da det også er enklere å glede andre. Og så blir man faktisk veldig glad av det!
søndag 14. november 2010
De gode tingene
Mer og mer forstår jeg meningen med å se de gode tingene i liver og det å sette pris på øyeblikket - det man har akkurat her og nå. Jeg vil derfor sette litt fokus på akkurat det som har gjort livet mitt godt å leve nettop i dag.
I kveld er livet mitt godt fordi:
Jeg hører på god musikk - Musikk er min dop. Det gjør noe med hele kroppen og hodet å sette på den riktige musikken. Det tar meg umiddelbart inn i passende sinnstilstand.
Jeg leser en virkelig god bok - En bok som tar meg med inn i en spennende og fantasirik verden som jeg kan leve meg helt inn i samtidig som jeg kan tre ut av den og sitte trygt i min egen stue når som helst jeg vil.
Jeg har slått av taklyset og tent en masse stearinlys rundt omkring i hele stua. Det er lunt og koselig over alt hvor jeg ser.
Jeg har tatt oppvasken og har en fin og ryddig leilighet - Ja det er faktisk helt sant. Det er så utrolig godt å ha det ryddig rundt seg. Det er så tilfredsstillende å vaske og rydde mens man gleder seg over at leiligheten kommer til å være så fin etterpå! Det er omtrent den samme følelsen som den man har når man pynter seg for å dra på fest.
Jeg er mye friskere enn i går - Jeg våknet og var slettes ikke i form i går. Jeg følte meg mer elendig enn jeg har gjort på flere år og brukte egentlig hele dagen på å syns litt synd på meg selv og prøve å gjøre meg frisk med masse hviling og å prøve å få i meg mat som skulle gjøre meg frisk i en fei. Da er det så utrolig deilig å våkne morgenen etter og kjenne at det er energi i kroppen og at det er deilig å stå opp!
Andre ting som har gjort dagen god er blant annet:
Nala
Mandariner
Te med honning
Vafler med jordbærsyltetøy
Meldinger på telefon fra folk som bryr seg om meg
Farsdag
CuraMed halstabletter
Sofaen, et pledd og en pute
I kveld er livet mitt godt fordi:
Jeg hører på god musikk - Musikk er min dop. Det gjør noe med hele kroppen og hodet å sette på den riktige musikken. Det tar meg umiddelbart inn i passende sinnstilstand.
Jeg leser en virkelig god bok - En bok som tar meg med inn i en spennende og fantasirik verden som jeg kan leve meg helt inn i samtidig som jeg kan tre ut av den og sitte trygt i min egen stue når som helst jeg vil.
Jeg har slått av taklyset og tent en masse stearinlys rundt omkring i hele stua. Det er lunt og koselig over alt hvor jeg ser.
Jeg har tatt oppvasken og har en fin og ryddig leilighet - Ja det er faktisk helt sant. Det er så utrolig godt å ha det ryddig rundt seg. Det er så tilfredsstillende å vaske og rydde mens man gleder seg over at leiligheten kommer til å være så fin etterpå! Det er omtrent den samme følelsen som den man har når man pynter seg for å dra på fest.
Jeg er mye friskere enn i går - Jeg våknet og var slettes ikke i form i går. Jeg følte meg mer elendig enn jeg har gjort på flere år og brukte egentlig hele dagen på å syns litt synd på meg selv og prøve å gjøre meg frisk med masse hviling og å prøve å få i meg mat som skulle gjøre meg frisk i en fei. Da er det så utrolig deilig å våkne morgenen etter og kjenne at det er energi i kroppen og at det er deilig å stå opp!
Andre ting som har gjort dagen god er blant annet:
Nala
Mandariner
Te med honning
Vafler med jordbærsyltetøy
Meldinger på telefon fra folk som bryr seg om meg
Farsdag
CuraMed halstabletter
Sofaen, et pledd og en pute
fredag 29. oktober 2010
Jeg må bare fortelle om at jeg er glad
Noen ganger har man bare lyst til å fortelle alle hvor glad man er.
Bare fordi jeg har bakt rundstykker mens jeg hørte på Songbird med joni Mitchell. Nå står rundstykkene på kjøkkenet og kjøler seg ned mens de sprer god lukt over hele leiligheten. Bare fordi jeg sitter i det forferdelige luksusproblemet at jeg ikke får bestemt meg for om jeg vil tilbringe helgen min med familien eller sammen med gode venner.
Bare fordi dagen på jobb har vært rolig og god selv om det regnet ute.
Jeg har så lyst til å fortelle alle at det kjennes godt å tenke på at jeg har fri i morgen og at jeg kan sove så lenge jeg vil.
At det kjennes så godt å vite at jeg har kontrollen over meg selv og at jeg kan bestemme akkurat hva jeg har lyst til å gjøre akkurat nå.
Jeg er glad fordi jeg har en katt på fanget som jeg kan løfte opp og ned rundt 20 ganger i løpet av en kveld og som fortsatt vil ligge der når jeg kommer tilbake.
Jeg er glad fordi jeg har lært en vietnamesisk barnesang som jeg kan synge sammen med kjæresten min.
Jeg er glad i dag. Jeg tror det er viktig å innrømme det for seg selv. Og kjenne på gleden som ligger der og murrer nederst i magen og ruser meg lett i hodet uten en eneste dråpe med alkohol. Det er deilig det.
Bare fordi jeg har bakt rundstykker mens jeg hørte på Songbird med joni Mitchell. Nå står rundstykkene på kjøkkenet og kjøler seg ned mens de sprer god lukt over hele leiligheten. Bare fordi jeg sitter i det forferdelige luksusproblemet at jeg ikke får bestemt meg for om jeg vil tilbringe helgen min med familien eller sammen med gode venner.
Bare fordi dagen på jobb har vært rolig og god selv om det regnet ute.
Jeg har så lyst til å fortelle alle at det kjennes godt å tenke på at jeg har fri i morgen og at jeg kan sove så lenge jeg vil.
At det kjennes så godt å vite at jeg har kontrollen over meg selv og at jeg kan bestemme akkurat hva jeg har lyst til å gjøre akkurat nå.
Jeg er glad fordi jeg har en katt på fanget som jeg kan løfte opp og ned rundt 20 ganger i løpet av en kveld og som fortsatt vil ligge der når jeg kommer tilbake.
Jeg er glad fordi jeg har lært en vietnamesisk barnesang som jeg kan synge sammen med kjæresten min.
Jeg er glad i dag. Jeg tror det er viktig å innrømme det for seg selv. Og kjenne på gleden som ligger der og murrer nederst i magen og ruser meg lett i hodet uten en eneste dråpe med alkohol. Det er deilig det.
lørdag 7. august 2010
Om å se helheten i bildet
Jeg tenker for mye. Bekymrer meg. Drømmer meg bort. Jeg får høre at jeg henger meg opp i de små tingene. At jeg ikke ser helheten i bildet. Noen ganger tenker jeg at det heller er motsatt - at jeg kanskje forstørrer bildet til det blir så stort at jeg ikke kan granske mer enn en detalj av gangen. Jeg trenger tid. Til å forstå. Søker en mening bak alle detaljer. Kompliserer det i forsøket på å forenkle det. Jeg kan ikke forstå hvor den gjemmer seg hele tiden - meningen. Det er vanskelig å slå seg til ro med at den ikke er der. Eller at jeg aldri skal finne ut av den..
fredag 6. august 2010
noe nytt, noe kjent, litt voksen, ganske ung...
Jeg har flyttet. Byen er ny. Leiligheten er ny. Jobben er ny. Menneskene er nye. Lydene er nye. Vinduene er fortsatt uten gardiner, veggene er fortsatt uten bilder. Men jeg er her, tingene mine er her, Lillemor er borte, men Nala er her og den vakreste mannen som finnes er her og er med på å gjøre leiligheten til vårt hjem. Jeg fyller dagene med voksenting mens jeg går og undrer på når i alle dager vi egentlig ble voksne.
Sommeren har likevel båret preg av at vi ikke alltid er like voksne. Vi har gledet oss over å være unge og over å ha gode venner som vi kan nyte tiden sammen med. Latter, lek, impulsivitet, meningsløs prat og sene kvelder. Minner jeg kunne tenkt meg å spole tilbake og leve om igjen. En god sommer. Det har det vært. Og den er visst allerede på hell og ferien er over for denne gang.
Sommeren har likevel båret preg av at vi ikke alltid er like voksne. Vi har gledet oss over å være unge og over å ha gode venner som vi kan nyte tiden sammen med. Latter, lek, impulsivitet, meningsløs prat og sene kvelder. Minner jeg kunne tenkt meg å spole tilbake og leve om igjen. En god sommer. Det har det vært. Og den er visst allerede på hell og ferien er over for denne gang.
søndag 27. juni 2010
Sommer er...
...myggestikk.
Etter en helgetur på fjellet med sol som gjør huden gylden og får kroppen til å roe ned og slappe av, sitter jeg igjen med en del myggestikk jevnt fordelt over kroppen.
På en måte syns jeg det er godt å få et par myggestikk. Jeg pleier å velge meg ut et par stikk som jeg lar meg selv klø en gang imellom og så lar jeg de andre være, slik at jeg ikke skal bli helt besatt. Det ligger en liten fryd i det å klø forsiktig på myggestikket akkurat så lenge at det kiler littegranne i magen. Jeg føler at det virkelig er sommer når jeg sitter der og klør meg og kikker ut over fjell badet i sol, knallblå himmel og fjærlette skyer.
Jeg føler at jeg lever når sommeren gir meg ett myggestikk.
Etter en helgetur på fjellet med sol som gjør huden gylden og får kroppen til å roe ned og slappe av, sitter jeg igjen med en del myggestikk jevnt fordelt over kroppen.
På en måte syns jeg det er godt å få et par myggestikk. Jeg pleier å velge meg ut et par stikk som jeg lar meg selv klø en gang imellom og så lar jeg de andre være, slik at jeg ikke skal bli helt besatt. Det ligger en liten fryd i det å klø forsiktig på myggestikket akkurat så lenge at det kiler littegranne i magen. Jeg føler at det virkelig er sommer når jeg sitter der og klør meg og kikker ut over fjell badet i sol, knallblå himmel og fjærlette skyer.
Jeg føler at jeg lever når sommeren gir meg ett myggestikk.
lørdag 19. juni 2010
Bokanbefaling: Roy Jacobsen – Vidunderbarn
Jeg hadde kikka på denne boka, som solgte veldig godt da den kom ut i fjor sommer, et par måneder da jeg så at den var på tilbud hos bokklubben, så da måtte jeg jo bare slå til! Og det var penger vel brukt.
Det er den første boken jeg har lest av Roy Jacobsen og nå går jeg med planer om å følge opp med ”Seierherrene” som han slo igjennom med i 1991.
Boka handler om Finn som bor i en borettslagsleilighet i en drabantby utenfor Oslo sammen med moren sin på slutten av 60 tallet. For de som har opplevd dette tiåret har han tidfestet det eksakte året med enkelte hendelser, men siden jeg ikke husker særlig fra den tiden, er jeg ikke akkurat helt sikker på hvilket årstall handlingen finner sted.
Det hele begynner med oppussing av stuen og en annonse i avisen. På liten tid får leiligheten to nye beboere – en hybelleieboer og ei jente på seks år.
Jeg syns boken handler mye om hvordan det er å være barn og oppdage at verden ikke alltid er slik man trodde den var og om hvordan man kan få øynene opp for at foreldre er mer enn en stødig trygghet i livet. De er mennesker på godt og vondt med feil og mangler. Det handler om hvordan det kan føles for barn å ikke forstå hva foreldrene mener, hvorfor de gjør som de gjør og hvordan de reagerer i enkelte situasjoner. Det handler om å føle at man glir fra hverandre og blir fremmed fra noe man tidligere hadde så nær og oppdage nye sider både ved seg selv og ved andre.
Boken er på i overkant av 200 sider. Den har akkurat passe lange kapitler og gode avsnitt. Den har ikke noen spesiell spenningskurve. Man kan vel heller kalde det en langsom utvikling som ender opp i en slags forståelse av det hele, men boken er på ingen måte kjedelig og handlingen drives frammover i et jamt og godt tempo med skildringer av personer, steder og tanker som gjør det akkurat passe enkelt å leve seg inn i det hele så fort man dukker ned i boken.
Denne boken er akkurat så god som prikkene på terningene tilsier og en herlig bok å slappe av med en rolig dag i solen.
fredag 18. juni 2010
Endre bygdas syn på katten – Sett pris på det fantastiske dyret som katten er!
Hjemløse katter og overflod av kattunger er et stort faktum i dette landet. Katter er allemannseie og har i de flestes øyne en veldig liten verdi. Her vil jeg slå hardt ned på den typen kattehold som jeg kjenner best til og som, i mine øyne, står for en stor del av skylden for denne holdningen til katter – bygdefolk.
I fare for å tråkke mitt eget folk på tærne, Stiller jeg meg svært kritisk til måten store deler av bygdebefolkningen driver kattehold. Katten er i de fleste hjem en selvfølge. Kastrering er av mange sett på som dyrt og unødvendig. Dette fører til at utrolig mange ukastrerte katter av begge kjønn går ute, noe som gjør at det er vanlig med multiple kattekull i løpet av et år. Følger av dette er avliving av disse kattungene ved blant annet slag i hodet og drukning som drapsmetoder, eller de blir fordrevet fra hjemmet og ender opp som hjemløse og redde katter. Disse får ofte en trist skjebne.
Jeg er selv ikke noe perfekt eksempel og har også selv fått kattunger på en ukastrert katt. Hun var
9 måneder når hun ble drektig og jeg hadde ikke rukket å få henne kastrert. Da jeg fikk kattungene var jeg fast bestemt på å finne et hjem til kattungene mine. Jeg la dem tidlig ut ”TIL SALGS” på nettet og jeg tok dem med til veterinær for vaksinering og helsesjekk. Jeg fikk kjøpere til kattungene som kjørte i over 4 timer for å hente dem hjem. Ved å gjøre det på denne måten visste kjøperne at de fikk en frisk kattunge og jeg visste at kattungene fikk et hjem og eiere som virkelig ønsket dem og brydde seg om dem. Når jeg fortalte til familie og venner fra bygda at jeg hadde SOLGT kattungene mine ble jeg både ledd av og møtt med sarkastiske kommentarer på min prippenhet.
En slik innstilling til verdsetting av katter er veldig utbredd på de norske bygdene. At de har så liten verdi gjør at det også blir sett på som veldig lettvint å kvitte seg med katten når de ikke lengre er ønsket. Enkelte katter rømmer hjemmefra eller blir kastet ut som følge av at de har blitt byttet ut med et annet dyr og det blir sjelden lagt noe arbeid i å finne igjen bortkommende katter. Ukastrerte katter vandrer over store områder og står i større fare for å bli påkjørt langs veien. Dette er også sett på som vanlig og skaper sjelden større problemer, da det bare er å logge seg inn på denne siden: http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/resultat?CATEGORY/SUBCATEGORY=5191&CATEGORY/MAINCATEGORY og velge blant 878 katter som gis bort, eller man kan ringe naboen, som fikk kattunger for et par uker siden, og skaffe seg en ny. I tillegg til denne ”gis bort” siden på finn, finnes det grovt sett minst 3 plakater om kattunger som ”gis bort” på oppslagstavla i enhver matbutikk man handler i.
Dette fører blant annet til at dyrebeskytelsen har en kjempejobb med å finne omplasseringshjem og fosterhjem til alle kattene som blir hjemløse og enda verre – utallige dårlige skjebner for syke og utmagrede katter. For det er ikke slik mange tror – at katten klarer seg selv. Katten er et husdyr. En hjemløs katt er nettopp det – hjemløs og ikke vill, selv om den kan være menneskesky. Katten kan jakte og fange noe selv, men klarer seg sjelden uten et supplement av mat den får fra mennesker og vil i de ALLER flest tilfeller sulte hvis den blir overlatt til seg selv.
Det finnes selvfølgelig også mange på bygda som er veldig glade i katten sin og som har kastrert den og ønsker det beste for den. Men det er på tide at flere på bygda endrer syn på katten og verdsetter gir dem den respekten de fortjener og at det ikke lengre vil bli sett på som en rett, men et privilegium å holde katt. Dette vil ikke skje uten en drastisk holdningsendring på de norske bygdene. Kastrering av katter av begge kjønn burde vært et påbud for alle katteeiere, med unntak av organisert oppdrett, slik at kattebestanden kan reduseres og at de kattene som blir født kan få komme til hjem som ønsker dem og verdsetter den katten de eier.
I fare for å tråkke mitt eget folk på tærne, Stiller jeg meg svært kritisk til måten store deler av bygdebefolkningen driver kattehold. Katten er i de fleste hjem en selvfølge. Kastrering er av mange sett på som dyrt og unødvendig. Dette fører til at utrolig mange ukastrerte katter av begge kjønn går ute, noe som gjør at det er vanlig med multiple kattekull i løpet av et år. Følger av dette er avliving av disse kattungene ved blant annet slag i hodet og drukning som drapsmetoder, eller de blir fordrevet fra hjemmet og ender opp som hjemløse og redde katter. Disse får ofte en trist skjebne.
Jeg er selv ikke noe perfekt eksempel og har også selv fått kattunger på en ukastrert katt. Hun var
9 måneder når hun ble drektig og jeg hadde ikke rukket å få henne kastrert. Da jeg fikk kattungene var jeg fast bestemt på å finne et hjem til kattungene mine. Jeg la dem tidlig ut ”TIL SALGS” på nettet og jeg tok dem med til veterinær for vaksinering og helsesjekk. Jeg fikk kjøpere til kattungene som kjørte i over 4 timer for å hente dem hjem. Ved å gjøre det på denne måten visste kjøperne at de fikk en frisk kattunge og jeg visste at kattungene fikk et hjem og eiere som virkelig ønsket dem og brydde seg om dem. Når jeg fortalte til familie og venner fra bygda at jeg hadde SOLGT kattungene mine ble jeg både ledd av og møtt med sarkastiske kommentarer på min prippenhet.
En slik innstilling til verdsetting av katter er veldig utbredd på de norske bygdene. At de har så liten verdi gjør at det også blir sett på som veldig lettvint å kvitte seg med katten når de ikke lengre er ønsket. Enkelte katter rømmer hjemmefra eller blir kastet ut som følge av at de har blitt byttet ut med et annet dyr og det blir sjelden lagt noe arbeid i å finne igjen bortkommende katter. Ukastrerte katter vandrer over store områder og står i større fare for å bli påkjørt langs veien. Dette er også sett på som vanlig og skaper sjelden større problemer, da det bare er å logge seg inn på denne siden: http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/resultat?CATEGORY/SUBCATEGORY=5191&CATEGORY/MAINCATEGORY og velge blant 878 katter som gis bort, eller man kan ringe naboen, som fikk kattunger for et par uker siden, og skaffe seg en ny. I tillegg til denne ”gis bort” siden på finn, finnes det grovt sett minst 3 plakater om kattunger som ”gis bort” på oppslagstavla i enhver matbutikk man handler i.
Dette fører blant annet til at dyrebeskytelsen har en kjempejobb med å finne omplasseringshjem og fosterhjem til alle kattene som blir hjemløse og enda verre – utallige dårlige skjebner for syke og utmagrede katter. For det er ikke slik mange tror – at katten klarer seg selv. Katten er et husdyr. En hjemløs katt er nettopp det – hjemløs og ikke vill, selv om den kan være menneskesky. Katten kan jakte og fange noe selv, men klarer seg sjelden uten et supplement av mat den får fra mennesker og vil i de ALLER flest tilfeller sulte hvis den blir overlatt til seg selv.
Det finnes selvfølgelig også mange på bygda som er veldig glade i katten sin og som har kastrert den og ønsker det beste for den. Men det er på tide at flere på bygda endrer syn på katten og verdsetter gir dem den respekten de fortjener og at det ikke lengre vil bli sett på som en rett, men et privilegium å holde katt. Dette vil ikke skje uten en drastisk holdningsendring på de norske bygdene. Kastrering av katter av begge kjønn burde vært et påbud for alle katteeiere, med unntak av organisert oppdrett, slik at kattebestanden kan reduseres og at de kattene som blir født kan få komme til hjem som ønsker dem og verdsetter den katten de eier.
tirsdag 15. juni 2010
Sommer er...
...å gå barbeint en lys og varm sommerkveld. Å pendlende mellom sol og skygge mens man kjenner at underlaget forandrer seg fra mykt gress, til hard asfalt og til knudrete grus under føttene. Sommer er å komme inn etter en lang, varm dag i sola, skylle sommersval hud i kjørlig vann og trekke myke sokker på de prikkende føttene som har fått luftet seg og kjent hvordan det egentlig er meningen at føtter skal ha det.
Sommer er…
...frihet for en ellers overkledd vinterkropp!
Sommer er…
...frihet for en ellers overkledd vinterkropp!
torsdag 3. juni 2010
Bokanbefaling: Markus Zuzak – ”Boktyven”
Jeg tenkte å skrive litt om bøker igjen. For som sakt, så har jeg gjenoppdaget gleden ved å lese og dette var en veldig god bok.Jeg hadde bestemt meg før jeg gikk på biblioteket at jeg skulle finne meg bøker som jeg ikke vanligvis ville komme til å velge og forfattere som jeg kanskje ikke kjente til fra før. Denne boken fant jeg blant bibliotekets bokanbefalinger og det er slettes ikke vanskelig å forstå hvorfor den havnet der.
Det er starten av andre verdenskrig. Og historien er fortalt av Døden i egen person. Boken handler om 9 år gamle Liesel. Foreldrene er kommunister og er ettersøkt under krigen. Når hun er på veg til sine nye fosterforeldre mister hun broren sin på toget.
Handlingen foregår i en liten gate i Tyskland, hvor alle kjenner alle. Det er i hovedsak fem personer som har de viktigste rollene i boken og ellers har den et ganske lite persongalleri, noe jeg liker godt, da jeg ofte kan gå i surr hvis det er for mange personer med i handlingen.
Boken handler om hvordan det er å være barn under andre verdenskrig i en familie som ikke er medlem av nazistpartiet og som skjuler noe i kjelleren som kan være livsfarlig hvis det blir oppdaget.
Den forteller også om hvordan barn fortsetter å være barn også under slike forhold og hva det gjør med barn å leve på denne måten.
Liesel oppdager bøkenes verden og søker bøkene i alle situasjoner hun kommer opp i og når man lever i fattigdom blir man nødt til å få tak i bøker på andre måter enn å kjøpe dem.
Oppsummert av døden selv handler boken om:
* En jente
* Noen ord
* En mann som spiller trekkspill
* Noen fanatiske tyskere
* En jødisk slåsskjempe
* Og en god del tyverier
Boken har ikke noe absolutt spenningskurve. Selv om den bygger seg opp mot slutten har den en underbygget dirrende spenning ved at man aldri helt vet hva som kommer til å skje eller om handlingen kommer til å ta en annen retning. Den er lettlest og den er godt oppdelt i avsnitt og kapitler, noe jeg liker godt, slik at jeg har muligheten til å legge fra meg boken og ta den fram igjen når jeg har tid til det i tillegg til at det har en virkningsfull effekt. Boken er på i overkant av 500 sider, men jeg nøt hver eneste side av denne boken.
Så absolutt en bok å anbefale hvis du for eksempel har lest nok pensum for en periode og ser etter en fengslende og lettlest bok for sommeren!
onsdag 2. juni 2010
Sånn. Nå begynner ting å falle på plass. I går ringte de meg fra Soppen studentbarnehage og fortalte at jeg har fått fast jobb der som pedagogisk leder. Endelig kan jeg fortelle folk hva jeg skal gjøre ”nå da”! Jeg ser veldig fram til å begynne der. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å trives i den barnehagen og jeg er super glad for at det var akkurat den barnehagen jeg fikk jobb i.
Jeg har også hatt min siste eksamen og levert den siste oppgaven, så såframt jeg står på oppgaven så er jeg rett og slett ferdig utdannet førskolelærer!
For meg har det disse trivielle fordelene:
• Jeg kan lese bøker igjen. Ikke faglitteratur, men ordentlige skjønnlitterære bøker. Og jeg kan nyte dem til det fulle. Sette meg ned med god samvittighet og bare lese.
• Av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har klart å nyte musikk igjen på en annen måte enn den siste tiden. Det er som om jeg har mer ro på meg til å faktisk sette meg ned og lytte!
• Jeg kan dra på besøk, ta meg en tur til byen eller bare slappe av hjemme og være helt tilstede i øyeblikket med ren samvittighet. Jeg slipper et konstant samvittighetsgnag for at jeg kaster bort verdifull tid på andre ting enn å lese.
• Jeg slipper å tenke på at jeg ikke vet hva som kommer til å skje videre. Siden vi begge har fått oss jobb i Gjøvik, har vi bestemt oss for at vi skal flytte dit. Nå gjenstår det bare å finne et sted å bo, men det hjelper i alle fall å vite at det er det som skal skje.
Jeg har også tenkt at jeg kanskje kan klare å bli litt flinkere til å bruke denne bloggen nå når skriving igjen har fått tilbake sin riktige betydning og ikke lengre betyr timevis med fagtekst. Så kanskje de som hender de stikker innom en gang i mellom kan finne noe nytt å lese neste gang også.
Jeg legger også ved et bilde av vår siste ”fosterkatt” som jeg fant sulten og utmagret og som jeg nå forsøker å finne et nytt hjem til.
Kanskje noen vil ha henne?
Jeg har også hatt min siste eksamen og levert den siste oppgaven, så såframt jeg står på oppgaven så er jeg rett og slett ferdig utdannet førskolelærer!
For meg har det disse trivielle fordelene:
• Jeg kan lese bøker igjen. Ikke faglitteratur, men ordentlige skjønnlitterære bøker. Og jeg kan nyte dem til det fulle. Sette meg ned med god samvittighet og bare lese.
• Av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har klart å nyte musikk igjen på en annen måte enn den siste tiden. Det er som om jeg har mer ro på meg til å faktisk sette meg ned og lytte!
• Jeg kan dra på besøk, ta meg en tur til byen eller bare slappe av hjemme og være helt tilstede i øyeblikket med ren samvittighet. Jeg slipper et konstant samvittighetsgnag for at jeg kaster bort verdifull tid på andre ting enn å lese.
• Jeg slipper å tenke på at jeg ikke vet hva som kommer til å skje videre. Siden vi begge har fått oss jobb i Gjøvik, har vi bestemt oss for at vi skal flytte dit. Nå gjenstår det bare å finne et sted å bo, men det hjelper i alle fall å vite at det er det som skal skje.
Jeg har også tenkt at jeg kanskje kan klare å bli litt flinkere til å bruke denne bloggen nå når skriving igjen har fått tilbake sin riktige betydning og ikke lengre betyr timevis med fagtekst. Så kanskje de som hender de stikker innom en gang i mellom kan finne noe nytt å lese neste gang også.
Jeg legger også ved et bilde av vår siste ”fosterkatt” som jeg fant sulten og utmagret og som jeg nå forsøker å finne et nytt hjem til.
Kanskje noen vil ha henne?
onsdag 5. mai 2010
Følelsen
Ofte kjenner jeg det som en ro å la en tåre presse seg fram bak øyet.
Bare for å kjenne på følelsen.
Lykke eller tristhet?
Hva sier det når en ikke engang vet selv?
Så stopper det. Og jeg sitter et øyeblikk og bare føler.
Tåren har runnet uten at kinnet er vått.
Stille, stille.
Rolig, rolig.
Varmt og godt.
Slik glemmer man alt. Og glemmer ingenting
Bare for å kjenne på følelsen.
Lykke eller tristhet?
Hva sier det når en ikke engang vet selv?
Så stopper det. Og jeg sitter et øyeblikk og bare føler.
Tåren har runnet uten at kinnet er vått.
Stille, stille.
Rolig, rolig.
Varmt og godt.
Slik glemmer man alt. Og glemmer ingenting
torsdag 29. april 2010
Utfordring
Jeg har fått en award av Michaela:
http://giraffemichaela.blogspot.com/
Med awarden følger det en liten
utfordring:
* Kopier awarden til bloggen din
* Link til den du har fått den av
* Fortell 7 interessante ting om deg selv
* Send den videre til 7 andre bloggere - siden jeg ikke tror jeg vet om 7 bloggere, så gir jeg utfordringen til de som vil ta den :)
Så her kommer 7 mer eller mindre interessante fakta om meg:
1. Jeg er redd for grupper med ungdommer. Jeg var det når jeg var liten, trodde det skulle gå over når jeg vokste forbi dem, men jeg syns fortsatt det er ubehagelig å gå forbi kiosken når det er masse ungdommer der og velger som oftest å gå gjennom skogen i stedet. Jeg tror gruppedynamikken og alt spillet i måten de omgås på som skremmer meg. Kanskje fordi jeg aldri har forstått meg på det.
2. Jeg tenker litt for mye. Jeg vil tippe at så mye som i overkant av 60% av min våkne tid går med på tankespinn og dagdrømming. Det er nesten utrolig at jeg har kommet meg helskinnet gjennom alle de årene jeg har gått på skole, for store deler av tiden har jeg vært i min egen drømmeverden og ikke fått med meg noen ting av det som har blitt sagt rundt meg.
3. Jeg tror egentlig at jeg er født alt for sent. Jeg skulle i de fleste sammenhenger heller ønske at jeg levde før den industrielle revolusjon og det moderne samfunn og føler meg ganske mange malplassert og uenig i hvordan verden fungerer i dag.
4. Jeg har alltid ønsket at jeg kunne danse.
5. Jeg liker ikke så godt å gå ut på byen. Jeg vil mye heller sitte i en koselig stue eller på en rolig kafé hvor jeg kan prate lenge og ordentlig med mennesker jeg bryr meg om, enn å rope til hverandre over alt for høy musikk blant fult av gristete og fulle mennesker som ikke er seg selv og som jeg ikke har tenkt å bli kjent med.
6. Jeg drikker aldri alkohol eller brus.
7. Jeg tror på at to mennesker kan dele hele livet sammen og er sikker på at jeg kommer til å bli gammel sammen med den fantastiske kjæresten min!
http://giraffemichaela.blogspot.com/
Med awarden følger det en liten
utfordring:
* Kopier awarden til bloggen din
* Link til den du har fått den av
* Fortell 7 interessante ting om deg selv
* Send den videre til 7 andre bloggere - siden jeg ikke tror jeg vet om 7 bloggere, så gir jeg utfordringen til de som vil ta den :)
Så her kommer 7 mer eller mindre interessante fakta om meg:
1. Jeg er redd for grupper med ungdommer. Jeg var det når jeg var liten, trodde det skulle gå over når jeg vokste forbi dem, men jeg syns fortsatt det er ubehagelig å gå forbi kiosken når det er masse ungdommer der og velger som oftest å gå gjennom skogen i stedet. Jeg tror gruppedynamikken og alt spillet i måten de omgås på som skremmer meg. Kanskje fordi jeg aldri har forstått meg på det.
2. Jeg tenker litt for mye. Jeg vil tippe at så mye som i overkant av 60% av min våkne tid går med på tankespinn og dagdrømming. Det er nesten utrolig at jeg har kommet meg helskinnet gjennom alle de årene jeg har gått på skole, for store deler av tiden har jeg vært i min egen drømmeverden og ikke fått med meg noen ting av det som har blitt sagt rundt meg.
3. Jeg tror egentlig at jeg er født alt for sent. Jeg skulle i de fleste sammenhenger heller ønske at jeg levde før den industrielle revolusjon og det moderne samfunn og føler meg ganske mange malplassert og uenig i hvordan verden fungerer i dag.
4. Jeg har alltid ønsket at jeg kunne danse.
5. Jeg liker ikke så godt å gå ut på byen. Jeg vil mye heller sitte i en koselig stue eller på en rolig kafé hvor jeg kan prate lenge og ordentlig med mennesker jeg bryr meg om, enn å rope til hverandre over alt for høy musikk blant fult av gristete og fulle mennesker som ikke er seg selv og som jeg ikke har tenkt å bli kjent med.
6. Jeg drikker aldri alkohol eller brus.
7. Jeg tror på at to mennesker kan dele hele livet sammen og er sikker på at jeg kommer til å bli gammel sammen med den fantastiske kjæresten min!
torsdag 15. april 2010
det er jo tross alt vår!
Ja nå er det faktisk helt riktig at det er veldig lenge siden det har kommet opp noe nytt her inne. Ikke det at jeg ikke har hatt tid. Heller det at jeg ikke har hatt lyst eller overskudd til å sette meg ned og by på meg selv den siste tiden.
Jeg har kommet til det punktet at det går mot slutten av det som har opptatt de siste 15 årene av mitt 21 år gamle liv og i år tror jeg at jeg trenger at sola står sterk på klar, blå himmel i lang tid i sommer. Slik får jeg ladet opp noen tomme batterier og tatt fatt på alt det skal komme med frisk og sunn energi.
For selv om sola skinner i vinduskarmen og katta maler som aldri før, så står eksamen over meg som en parasoll som lar meg sitte i skyggen likevel og ikke får nytt det så mye som jeg skulle ønske.
Likevel er det mye herlig som skjer for tida.
I påsken fikk jeg møte igjen flere av mine nærmeste venner og vi kunne sitte sammen igjen og prate om alt og ingenting, som om tiden ikke hadde vært mellom oss i lang tid.
Snøen er borte fra plenen. Utenfor vinduet ser jeg grønt gress og så fort jeg kommer ut av døra, hører jeg fugler som synger og barn som roper og ler.
Barna har fått tatt av seg vottene og kan sykle, lage sølekaker i sanden og bade regnbukse- og støvelkledde kropper i iskaldt sølevann. De minste kan på nytt oppdage at det går an å bevege seg og ha det morsomt også ute.
I tillegg blir morgenene lysere og det blir enklere å våkne og ta fatt på den kommende dagen. Jeg håper det er flere som nyter og klarer å sette pris på de små tingene som skjer rundt oss mens mange ting står på og trekker energi ut av alle og enhver. Husk å puste inn den friske lufta og ta dere en pause mens dere lukker øynene og lar sola skinne på ansiktene deres. Det er jo tross alt vår!
Jeg har kommet til det punktet at det går mot slutten av det som har opptatt de siste 15 årene av mitt 21 år gamle liv og i år tror jeg at jeg trenger at sola står sterk på klar, blå himmel i lang tid i sommer. Slik får jeg ladet opp noen tomme batterier og tatt fatt på alt det skal komme med frisk og sunn energi.
For selv om sola skinner i vinduskarmen og katta maler som aldri før, så står eksamen over meg som en parasoll som lar meg sitte i skyggen likevel og ikke får nytt det så mye som jeg skulle ønske.
Likevel er det mye herlig som skjer for tida.
I påsken fikk jeg møte igjen flere av mine nærmeste venner og vi kunne sitte sammen igjen og prate om alt og ingenting, som om tiden ikke hadde vært mellom oss i lang tid.
Snøen er borte fra plenen. Utenfor vinduet ser jeg grønt gress og så fort jeg kommer ut av døra, hører jeg fugler som synger og barn som roper og ler.
Barna har fått tatt av seg vottene og kan sykle, lage sølekaker i sanden og bade regnbukse- og støvelkledde kropper i iskaldt sølevann. De minste kan på nytt oppdage at det går an å bevege seg og ha det morsomt også ute.
I tillegg blir morgenene lysere og det blir enklere å våkne og ta fatt på den kommende dagen. Jeg håper det er flere som nyter og klarer å sette pris på de små tingene som skjer rundt oss mens mange ting står på og trekker energi ut av alle og enhver. Husk å puste inn den friske lufta og ta dere en pause mens dere lukker øynene og lar sola skinne på ansiktene deres. Det er jo tross alt vår!
tirsdag 23. februar 2010
bøker i min oppvekst
Jeg fikk tips om å skrive om hvilke bøker jeg leser nesten samtidig som jeg og en venninne snakket om at vi begge ikke bare knytter musikk til bestemte faser i livet, men også hvilke bøker en leste i bestemte faser av livet. Jeg skal ikke gjenfortelle hele livshistorien min her, men jeg kan forsøke å finne tilbake til bøker som har hatt ekstra mye å si for meg gjennom oppveksten min.
De første minnene jeg har av lesing er mor som leste for oss mens vi spiste kveldsmat. Hun leste Anne Cath Vestly. Vi satt lenge ved bordet og spiste brød og knekkebrød med pålegg og drakk melk mens mor leste. Noen ganger var vi så inne i historien at mor måtte fortsette å lese sittende på badegulvet mens vi ordnet oss til sengs. Bøkene om Guro fikk meg til å mase i rundt et år om å få lære å spille fiolin. Bildene i bøkene var fantastiske og språket var lett å forstå og identifisere seg med.
Når jeg var 8 fikk jeg en bok av mor som handlet om ei jente som også var 8 år. Det var ei ordentlig bok med bare bokstaver og jeg husker at den egentlig var ganske tykk. Den handlet om ei jente som bodde sammen med søstrene sine og moren og faren som egentlig var stefaren hennes og den usikkerheten som hun følte om at stefaren kanskje var mer glad i søstrene hennes, som var de ordentlige barna hans, enn henne. Det var en ganske vanskelig bok og jeg tror jeg må ha lest den igjen en gang for å ha fått med meg alt det jeg husker fra den i dag. Boken fikk meg i alle fall til å ønske å lese mer.
I en periode leste jeg mye fra Roald Dahl. Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg kan ha vært i denne perioden, men lillesøster hadde ”den fantastiske Mikkel Rev ” på lydbok og denne hørte vi på ut og inn i bilen. Jeg husker også at jeg leste hele Charlie og sjokoladefabrikken høyt for lillesøster, men da hadde jeg allerede lest den selv først.
Så kom perioden med serier. Jeg leste Hilda Stahl – Elisabeth, som var en serie som handlet om en barnevernsjente som kom i fosterhjem hos en kristen familie hvor hun lærte å spille piano. Det var mange bøker. Den første boken hadde storesøster fått i bokklubben. Resten lånte jeg på biblioteket. Jeg leste hver eneste bok i riktig rekkefølge. Jeg elsket å kunne lese videre på den samme historien i lang tid og få ordentlig muligheten til å bli kjent med personene i bøkene. Etter jeg var ferdig med denne serien fortsatte jeg å lese flere serier av den samme forfatteren. Jeg leste også flere serier, blant annet en om en gjeng jenter som bodde på internatskole hvor de ridde på hester.
Jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var da jeg var ferdig med disse bøkene. Men jeg husker den første boken som ikke var barnebok. Det var ”Tornefuglane” og jeg tror kanskje det var en bok som jeg plukket opp etter at mor hadde lest den. Det ar en ny verden for meg og handlet om ganske mye som jeg aldri hadde vært borti før. Videre brukte jeg et par uker eller så en sommer på lese meg gjennom hele ”butikkhylleserien” arvesynd, som jeg hadde lånt av bestemor. Den introduserte meg for alvor for en verden av intriger og seksualitet.
Jeg kom meg gjennom tenårene med den boken som fortsatt ligger mitt hjerte nærmest. Det var boken ”En natt i Apri” av Per Nilsson. Boken handlet om ei jente som følte seg fremmed blant menneskene hun var omgitt av, og hvordan hun valgte en alternativ måte å være ung på. Den skildret tankene hennes på en måte som jeg kjente meg veldig godt igjen i. Jeg leste videre alle bøkene som fantes av Per Nilsson. Han hadde flere bøker som snakket rett til meg, men ingen slo ”En natt i April”.
Etter denne boken vet jeg ikke om jeg fortsatt er for ung til å se det i et utenfra perspektiv eller om jeg rett og slett ikke har lest noen bøker de siste årene som virkelig har satt spor i meg på samme måten som disse bøkene har gjort. Jeg har i flere år vært henrykt av Herbjørg Wassmo og jeg har lest de fleste av bøkene hennes, men jeg klarer ikke å tidfeste disse bøkene på samme måte. Jeg har også lest Paulo Choello som snakket på et mer forståelig språk til meg nå enn da jeg leste Alkymisten da jeg var 14, som jeg syns har mange gode tanker og skildringer i bøkene sine.
Mellom disse bøkene finnes et uvisst antall andre bøker som jeg ikke har glemt, men som ikke har hatt en så markant plass i livet mitt som disse har. Kanskje jeg kan nevne enkelte av dem her etter hvert som tiden går.
Nå utfordrer jeg dere som leser bloggen min til å lage deres egen liste over de bøkene som dere tenker har vært med på å forme dere til den dere er i dag.
De første minnene jeg har av lesing er mor som leste for oss mens vi spiste kveldsmat. Hun leste Anne Cath Vestly. Vi satt lenge ved bordet og spiste brød og knekkebrød med pålegg og drakk melk mens mor leste. Noen ganger var vi så inne i historien at mor måtte fortsette å lese sittende på badegulvet mens vi ordnet oss til sengs. Bøkene om Guro fikk meg til å mase i rundt et år om å få lære å spille fiolin. Bildene i bøkene var fantastiske og språket var lett å forstå og identifisere seg med.
Når jeg var 8 fikk jeg en bok av mor som handlet om ei jente som også var 8 år. Det var ei ordentlig bok med bare bokstaver og jeg husker at den egentlig var ganske tykk. Den handlet om ei jente som bodde sammen med søstrene sine og moren og faren som egentlig var stefaren hennes og den usikkerheten som hun følte om at stefaren kanskje var mer glad i søstrene hennes, som var de ordentlige barna hans, enn henne. Det var en ganske vanskelig bok og jeg tror jeg må ha lest den igjen en gang for å ha fått med meg alt det jeg husker fra den i dag. Boken fikk meg i alle fall til å ønske å lese mer.
I en periode leste jeg mye fra Roald Dahl. Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg kan ha vært i denne perioden, men lillesøster hadde ”den fantastiske Mikkel Rev ” på lydbok og denne hørte vi på ut og inn i bilen. Jeg husker også at jeg leste hele Charlie og sjokoladefabrikken høyt for lillesøster, men da hadde jeg allerede lest den selv først.
Så kom perioden med serier. Jeg leste Hilda Stahl – Elisabeth, som var en serie som handlet om en barnevernsjente som kom i fosterhjem hos en kristen familie hvor hun lærte å spille piano. Det var mange bøker. Den første boken hadde storesøster fått i bokklubben. Resten lånte jeg på biblioteket. Jeg leste hver eneste bok i riktig rekkefølge. Jeg elsket å kunne lese videre på den samme historien i lang tid og få ordentlig muligheten til å bli kjent med personene i bøkene. Etter jeg var ferdig med denne serien fortsatte jeg å lese flere serier av den samme forfatteren. Jeg leste også flere serier, blant annet en om en gjeng jenter som bodde på internatskole hvor de ridde på hester.
Jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var da jeg var ferdig med disse bøkene. Men jeg husker den første boken som ikke var barnebok. Det var ”Tornefuglane” og jeg tror kanskje det var en bok som jeg plukket opp etter at mor hadde lest den. Det ar en ny verden for meg og handlet om ganske mye som jeg aldri hadde vært borti før. Videre brukte jeg et par uker eller så en sommer på lese meg gjennom hele ”butikkhylleserien” arvesynd, som jeg hadde lånt av bestemor. Den introduserte meg for alvor for en verden av intriger og seksualitet.
Jeg kom meg gjennom tenårene med den boken som fortsatt ligger mitt hjerte nærmest. Det var boken ”En natt i Apri” av Per Nilsson. Boken handlet om ei jente som følte seg fremmed blant menneskene hun var omgitt av, og hvordan hun valgte en alternativ måte å være ung på. Den skildret tankene hennes på en måte som jeg kjente meg veldig godt igjen i. Jeg leste videre alle bøkene som fantes av Per Nilsson. Han hadde flere bøker som snakket rett til meg, men ingen slo ”En natt i April”.
Etter denne boken vet jeg ikke om jeg fortsatt er for ung til å se det i et utenfra perspektiv eller om jeg rett og slett ikke har lest noen bøker de siste årene som virkelig har satt spor i meg på samme måten som disse bøkene har gjort. Jeg har i flere år vært henrykt av Herbjørg Wassmo og jeg har lest de fleste av bøkene hennes, men jeg klarer ikke å tidfeste disse bøkene på samme måte. Jeg har også lest Paulo Choello som snakket på et mer forståelig språk til meg nå enn da jeg leste Alkymisten da jeg var 14, som jeg syns har mange gode tanker og skildringer i bøkene sine.
Mellom disse bøkene finnes et uvisst antall andre bøker som jeg ikke har glemt, men som ikke har hatt en så markant plass i livet mitt som disse har. Kanskje jeg kan nevne enkelte av dem her etter hvert som tiden går.
Nå utfordrer jeg dere som leser bloggen min til å lage deres egen liste over de bøkene som dere tenker har vært med på å forme dere til den dere er i dag.
torsdag 18. februar 2010
"Så hva skal du gjøre nå??"
Jeg har forstått det slik at det mest interessante å vite om mennesker er hva de gjør, hva de har gjort og hva de skal gjøre videre.
Jeg gjør det selv også. I mine håpløse ferdigheter i småprat har jeg lett for å spørre om nettopp det. Nå er det jo gjerne det vi gjør, vår karriere og utdanning er en ganske stor del av oss. Det er et personlig, men likevel ikke privat spørsmål. Med mindre du er privat etterforsker, spion forbryter eller noe i den banen er det sjelden at jobben eller studiene er hemmeligholdt. Så ja. Jeg forstår det godt. At det er det første spørsmålet en stiller til mennesker som en ikke snakker med så ofte.
Men jeg er så lei.
Jeg er så utrolig lei det spørsmålet.
Nok en gang står jeg ved et veiskille i livet mitt. Jeg er på ny nødt til å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre nå som nok en del av utdanningen er ferdig. Jeg må bestemme meg NU med en gang! Jeg burde helst ha bestemt meg allerede.
Jeg burde da vite det nå vel. Jeg er jo ferdig med en profesjonalisert batchelorutdannelse. Kan det være så vanskelig da?
Så kom igjen! Fortell oss hva det er du skal gjøre videre!
Sannheten er at jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Ok?
Det jeg vet, er at denne gangen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal forhaste meg. At det er greit å ikke vite. Mange nok ganger har søkefrister i mars og april presset meg til å dra hastige og ikke alltid like gode avgjørelser. Dårlig tid gir meg tanker om at jeg kommer til å stå uten noen ting bare noen måneder. Den feilen velger jeg å ikke gjøre denne gangen. Nå vil jeg leve i øyeblikket en stund. Og la framtid være framtid.
Fortsatt spinner det likevel rundt. Oppe i hodet spinner det stadig rundt.
Alt det jeg vil gjøre. Alt som er mulig. Alt jeg nok aldri skal gjøre, men som det kan være greit å ha tenkt litt på sånn for sikkerhetsskyld. Alt det som høres spennende ut, Alt jeg er usikker på om er noe for meg og alt det kunne vært gøy å jobbe som. Og akkurat når jeg har klart å legge bort tankene og konsentrere meg om det som skjer nå. Akkurat når jeg har klart å stresse ned og ikke forhaste meg. Akkurat når jeg føler jeg har klart å bestemme meg for at jeg skal vente til alt er litt klarere.
Akkurat da treffer jeg på en gammel bekjent som gjerne vil småprate litt om det jeg gjør, det jeg har gjort og hva jeg skal gjøre videre.
Hva skal du nå gjøre videre?
Hva er alternativene?
Fortell meg hva du vil gjøre!!
Men jeg vet ikke.
Jeg vet ikke akkurat nå.
Så vent og se.Og i mellomtiden kan vi snakke om andre ting. Spør meg om hva jeg liker å gjøre. Spør meg om hva jeg tror på. Spør meg om hva som er viktig for meg. Spør meg om hva jeg engasjerer meg i, om jeg liker å lese bøker og om hva slags musikk jeg hører på. Spør meg om hva jeg spiste til middag i går eller om jeg treffer familien min ofte. Det er så mye annet jeg kan svare på. Det er så mye annet jeg vet. Kanskje vi begge kan oppdage at det finnes sider hos den andre som vi ikke visste om. Kanskje vi kan oppdage at det finnes mer enn den offentlige fasaden som man tar på seg i den utvendige karrieren.
Jeg er ingen karriere. Min person valgte å fokusere på en av mange sterke sider når jeg valgte en utdanning. Kanskje et annerledes spørsmål vil gi deg et videre syn på hvem jeg er.
For jeg vet hvem jeg er. Jeg vet bare ikke hva jeg vil videre. Og hvis det ikke er interessant høre om andre sider ved livet mitt, så kanskje det er nok å si hei, smile og gå hvert til vårt. Akkurat nå.
Jeg gjør det selv også. I mine håpløse ferdigheter i småprat har jeg lett for å spørre om nettopp det. Nå er det jo gjerne det vi gjør, vår karriere og utdanning er en ganske stor del av oss. Det er et personlig, men likevel ikke privat spørsmål. Med mindre du er privat etterforsker, spion forbryter eller noe i den banen er det sjelden at jobben eller studiene er hemmeligholdt. Så ja. Jeg forstår det godt. At det er det første spørsmålet en stiller til mennesker som en ikke snakker med så ofte.
Men jeg er så lei.
Jeg er så utrolig lei det spørsmålet.
Nok en gang står jeg ved et veiskille i livet mitt. Jeg er på ny nødt til å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre nå som nok en del av utdanningen er ferdig. Jeg må bestemme meg NU med en gang! Jeg burde helst ha bestemt meg allerede.
Jeg burde da vite det nå vel. Jeg er jo ferdig med en profesjonalisert batchelorutdannelse. Kan det være så vanskelig da?
Så kom igjen! Fortell oss hva det er du skal gjøre videre!
Sannheten er at jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Ok?
Det jeg vet, er at denne gangen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal forhaste meg. At det er greit å ikke vite. Mange nok ganger har søkefrister i mars og april presset meg til å dra hastige og ikke alltid like gode avgjørelser. Dårlig tid gir meg tanker om at jeg kommer til å stå uten noen ting bare noen måneder. Den feilen velger jeg å ikke gjøre denne gangen. Nå vil jeg leve i øyeblikket en stund. Og la framtid være framtid.
Fortsatt spinner det likevel rundt. Oppe i hodet spinner det stadig rundt.
Alt det jeg vil gjøre. Alt som er mulig. Alt jeg nok aldri skal gjøre, men som det kan være greit å ha tenkt litt på sånn for sikkerhetsskyld. Alt det som høres spennende ut, Alt jeg er usikker på om er noe for meg og alt det kunne vært gøy å jobbe som. Og akkurat når jeg har klart å legge bort tankene og konsentrere meg om det som skjer nå. Akkurat når jeg har klart å stresse ned og ikke forhaste meg. Akkurat når jeg føler jeg har klart å bestemme meg for at jeg skal vente til alt er litt klarere.
Akkurat da treffer jeg på en gammel bekjent som gjerne vil småprate litt om det jeg gjør, det jeg har gjort og hva jeg skal gjøre videre.
Hva skal du nå gjøre videre?
Hva er alternativene?
Fortell meg hva du vil gjøre!!
Men jeg vet ikke.
Jeg vet ikke akkurat nå.
Så vent og se.Og i mellomtiden kan vi snakke om andre ting. Spør meg om hva jeg liker å gjøre. Spør meg om hva jeg tror på. Spør meg om hva som er viktig for meg. Spør meg om hva jeg engasjerer meg i, om jeg liker å lese bøker og om hva slags musikk jeg hører på. Spør meg om hva jeg spiste til middag i går eller om jeg treffer familien min ofte. Det er så mye annet jeg kan svare på. Det er så mye annet jeg vet. Kanskje vi begge kan oppdage at det finnes sider hos den andre som vi ikke visste om. Kanskje vi kan oppdage at det finnes mer enn den offentlige fasaden som man tar på seg i den utvendige karrieren.
Jeg er ingen karriere. Min person valgte å fokusere på en av mange sterke sider når jeg valgte en utdanning. Kanskje et annerledes spørsmål vil gi deg et videre syn på hvem jeg er.
For jeg vet hvem jeg er. Jeg vet bare ikke hva jeg vil videre. Og hvis det ikke er interessant høre om andre sider ved livet mitt, så kanskje det er nok å si hei, smile og gå hvert til vårt. Akkurat nå.
onsdag 6. januar 2010
God jul og godt nytt år!
Jeg har hatt en god jul. Hele familien min var samlet på juleaften og det satte meg i en tilstand svevende mellom den tiden som har vært og den tiden som er. Nå er det ikke lengre jeg som er barn. Nå er det ikke lengre jeg som bader i leker, ting, klær, papir og gavebånd uten å vite hvem jeg har fått hva av og kanskje hva jeg har fått i det hele tatt. Nå er jeg voksen og sitter ved siden av den personen som jeg skal skape den videre tradisjonen sammen med, og iakttar den barnlige verdenen utenfra.
Når skjedde det egentlig? Når hadde jeg den siste julen som barn? Når gikk jeg over til å føle meg voksen? Den magiske julen jeg husker fra barndommen vil jeg aldri kunne oppleve igjen. Likevel var det herlig å feire jul sammen med familien min. Alt er så trygt, så kjent og så koselig. Alt ligger meg så nært. Jeg kan slappe helt av og nyte alle de kjente inntrykkene og følelsene. Kjenne at jeg er der jeg hører til og at selv om mange ting forandrer seg i livet, er det noen ting som forblir slik det alltid har vært. Freden og vennligheten, maten, luktene, lydene, lyset, latteren og samtalene mellom menneskene. Ro. Julefeiring. Å huske det som var før og nyte det som er nå.
1. juledag hadde jeg en opplevelse som gjorde veldig inntrykk på meg. I en stue helt uten julepynt, julemat, julelukter eller noe annet som er med på å skape julestemning i et hjem, satt jeg på gulvet og så på at mennesker som var glade i hverandre ga hverandre julegaver.
Det var gleden som lå i det hele som rørte meg sterkt. De fleste av gavene som ble åpnet var fra mennesker som satt i det samme rommet.
Det var ikke mange gaver. Noen fikk kun en, som de satt og ventet med å åpne lenge. Sparte den og gledet seg til den. Samtidig med spenningen til den som hadde gitt bort gaven. Håpet om at gaven skulle bli det den ønsket det skulle være. Gledesuttrykkene som kom til uttrykk når gavene ble åpnet, takknemmeligheten og gleden fra mottakeren og gleden fra den som hadde gitt gaven. Glede for å ha gjort noen andre glade. Glede for at noen har lagt ned tanke og tid på å det man har fått.
Det var smil og latter og tid. Tid til å se på og sette pris på det som man hadde fått. Samtale, glede og varme. Julestemning. I et rom hvor det eneste ytre som minnet om jul var julepapiret på gavene. Ekte julestemning som ligger i mennesker som er glade i hverandre. Og jeg tenkte at dette var en opplevelse som alltid kommer til å ligge i meg. Perspektiv utvider seg når man får lov til å bli del av en annen familie. Forståelsen av at uansett hva, så er det, i bunn og grunn, menneskene som betyr noe.
Videre var julen en påminnelse om at noen ting skal være slik det alltid har vært, mens andre ganger er tiden nødt til å gå videre og jeg er nødt til å henge med. Jeg hadde det stille og rolig og brukte tiden til å slappe av og pleie familieliv og vennskap.
Jeg går inn i det nye året med åpne armer. Jeg vet at et kapittel i livet mitt kommer til å bli avsluttet i vår, men hva som skjer i det nye, er det ingen som vet. For første gang som jeg kan huske er jeg faktisk helt fortrolig med ikke å vite. Jeg gleder meg til å finne det ut, men fram til jeg gjør det, tar jeg en dag av gangen og forsøker å utnytte hver til det beste ved å ta vare på meg selv og de jeg har rundt meg.
Når skjedde det egentlig? Når hadde jeg den siste julen som barn? Når gikk jeg over til å føle meg voksen? Den magiske julen jeg husker fra barndommen vil jeg aldri kunne oppleve igjen. Likevel var det herlig å feire jul sammen med familien min. Alt er så trygt, så kjent og så koselig. Alt ligger meg så nært. Jeg kan slappe helt av og nyte alle de kjente inntrykkene og følelsene. Kjenne at jeg er der jeg hører til og at selv om mange ting forandrer seg i livet, er det noen ting som forblir slik det alltid har vært. Freden og vennligheten, maten, luktene, lydene, lyset, latteren og samtalene mellom menneskene. Ro. Julefeiring. Å huske det som var før og nyte det som er nå.
1. juledag hadde jeg en opplevelse som gjorde veldig inntrykk på meg. I en stue helt uten julepynt, julemat, julelukter eller noe annet som er med på å skape julestemning i et hjem, satt jeg på gulvet og så på at mennesker som var glade i hverandre ga hverandre julegaver.
Det var gleden som lå i det hele som rørte meg sterkt. De fleste av gavene som ble åpnet var fra mennesker som satt i det samme rommet.
Det var ikke mange gaver. Noen fikk kun en, som de satt og ventet med å åpne lenge. Sparte den og gledet seg til den. Samtidig med spenningen til den som hadde gitt bort gaven. Håpet om at gaven skulle bli det den ønsket det skulle være. Gledesuttrykkene som kom til uttrykk når gavene ble åpnet, takknemmeligheten og gleden fra mottakeren og gleden fra den som hadde gitt gaven. Glede for å ha gjort noen andre glade. Glede for at noen har lagt ned tanke og tid på å det man har fått.
Det var smil og latter og tid. Tid til å se på og sette pris på det som man hadde fått. Samtale, glede og varme. Julestemning. I et rom hvor det eneste ytre som minnet om jul var julepapiret på gavene. Ekte julestemning som ligger i mennesker som er glade i hverandre. Og jeg tenkte at dette var en opplevelse som alltid kommer til å ligge i meg. Perspektiv utvider seg når man får lov til å bli del av en annen familie. Forståelsen av at uansett hva, så er det, i bunn og grunn, menneskene som betyr noe.
Videre var julen en påminnelse om at noen ting skal være slik det alltid har vært, mens andre ganger er tiden nødt til å gå videre og jeg er nødt til å henge med. Jeg hadde det stille og rolig og brukte tiden til å slappe av og pleie familieliv og vennskap.
Jeg går inn i det nye året med åpne armer. Jeg vet at et kapittel i livet mitt kommer til å bli avsluttet i vår, men hva som skjer i det nye, er det ingen som vet. For første gang som jeg kan huske er jeg faktisk helt fortrolig med ikke å vite. Jeg gleder meg til å finne det ut, men fram til jeg gjør det, tar jeg en dag av gangen og forsøker å utnytte hver til det beste ved å ta vare på meg selv og de jeg har rundt meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)