Opprydning

Jeg har begynt å rydde når jeg har det rotete. Når jeg rydder, legger jeg på plass det som gjør det rotete.
Jeg har begynt å gjøre dette også når jeg har det rotete inne i meg. Jeg rydder bort det som gjør det rotete rundt meg.
Helt fysisk.
Jeg merker så godt hvordan det henger sammen. Hvor lett det er å la seg gli inn i alt det som tynger hvis omgivelsene ikke gir meg noen god følelse. Hvis de forteller meg at alt er et stort slit og at her er det bare rot.
Mens jeg rydder, får jeg også ryddet opp inni meg. Jeg får tid til å jobbe med tankene mine mens jeg rydder.
Når jeg har fått det så fint og ryddig som jeg vil ha det, kan jeg sette meg ned og se meg rundt i et rom som det er godt å være i. Jeg kan kjenne på at det er jeg som har skapt kaos om til orden og at jeg klarte det, trass i at det virket håpløst.
Jeg kan kjenne på at det er godt å puste her og det er godt å være her.
Det gjør det mye vanskeligere å holde fast på de rotete tankene og mye enklere å bare være her og nyte det som er.