Jeg hadde kikka på denne boka, som solgte veldig godt da den kom ut i fjor sommer, et par måneder da jeg så at den var på tilbud hos bokklubben, så da måtte jeg jo bare slå til! Og det var penger vel brukt.
Det er den første boken jeg har lest av Roy Jacobsen og nå går jeg med planer om å følge opp med ”Seierherrene” som han slo igjennom med i 1991.
Boka handler om Finn som bor i en borettslagsleilighet i en drabantby utenfor Oslo sammen med moren sin på slutten av 60 tallet. For de som har opplevd dette tiåret har han tidfestet det eksakte året med enkelte hendelser, men siden jeg ikke husker særlig fra den tiden, er jeg ikke akkurat helt sikker på hvilket årstall handlingen finner sted.
Det hele begynner med oppussing av stuen og en annonse i avisen. På liten tid får leiligheten to nye beboere – en hybelleieboer og ei jente på seks år.
Jeg syns boken handler mye om hvordan det er å være barn og oppdage at verden ikke alltid er slik man trodde den var og om hvordan man kan få øynene opp for at foreldre er mer enn en stødig trygghet i livet. De er mennesker på godt og vondt med feil og mangler. Det handler om hvordan det kan føles for barn å ikke forstå hva foreldrene mener, hvorfor de gjør som de gjør og hvordan de reagerer i enkelte situasjoner. Det handler om å føle at man glir fra hverandre og blir fremmed fra noe man tidligere hadde så nær og oppdage nye sider både ved seg selv og ved andre.
Boken er på i overkant av 200 sider. Den har akkurat passe lange kapitler og gode avsnitt. Den har ikke noen spesiell spenningskurve. Man kan vel heller kalde det en langsom utvikling som ender opp i en slags forståelse av det hele, men boken er på ingen måte kjedelig og handlingen drives frammover i et jamt og godt tempo med skildringer av personer, steder og tanker som gjør det akkurat passe enkelt å leve seg inn i det hele så fort man dukker ned i boken.
Denne boken er akkurat så god som prikkene på terningene tilsier og en herlig bok å slappe av med en rolig dag i solen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar