tirsdag 23. februar 2010

bøker i min oppvekst

Jeg fikk tips om å skrive om hvilke bøker jeg leser nesten samtidig som jeg og en venninne snakket om at vi begge ikke bare knytter musikk til bestemte faser i livet, men også hvilke bøker en leste i bestemte faser av livet. Jeg skal ikke gjenfortelle hele livshistorien min her, men jeg kan forsøke å finne tilbake til bøker som har hatt ekstra mye å si for meg gjennom oppveksten min.

De første minnene jeg har av lesing er mor som leste for oss mens vi spiste kveldsmat. Hun leste Anne Cath Vestly. Vi satt lenge ved bordet og spiste brød og knekkebrød med pålegg og drakk melk mens mor leste. Noen ganger var vi så inne i historien at mor måtte fortsette å lese sittende på badegulvet mens vi ordnet oss til sengs. Bøkene om Guro fikk meg til å mase i rundt et år om å få lære å spille fiolin. Bildene i bøkene var fantastiske og språket var lett å forstå og identifisere seg med.

Når jeg var 8 fikk jeg en bok av mor som handlet om ei jente som også var 8 år. Det var ei ordentlig bok med bare bokstaver og jeg husker at den egentlig var ganske tykk. Den handlet om ei jente som bodde sammen med søstrene sine og moren og faren som egentlig var stefaren hennes og den usikkerheten som hun følte om at stefaren kanskje var mer glad i søstrene hennes, som var de ordentlige barna hans, enn henne. Det var en ganske vanskelig bok og jeg tror jeg må ha lest den igjen en gang for å ha fått med meg alt det jeg husker fra den i dag. Boken fikk meg i alle fall til å ønske å lese mer.

I en periode leste jeg mye fra Roald Dahl. Jeg er ikke sikker på hvor gammel jeg kan ha vært i denne perioden, men lillesøster hadde ”den fantastiske Mikkel Rev ” på lydbok og denne hørte vi på ut og inn i bilen. Jeg husker også at jeg leste hele Charlie og sjokoladefabrikken høyt for lillesøster, men da hadde jeg allerede lest den selv først.

Så kom perioden med serier. Jeg leste Hilda Stahl – Elisabeth, som var en serie som handlet om en barnevernsjente som kom i fosterhjem hos en kristen familie hvor hun lærte å spille piano. Det var mange bøker. Den første boken hadde storesøster fått i bokklubben. Resten lånte jeg på biblioteket. Jeg leste hver eneste bok i riktig rekkefølge. Jeg elsket å kunne lese videre på den samme historien i lang tid og få ordentlig muligheten til å bli kjent med personene i bøkene. Etter jeg var ferdig med denne serien fortsatte jeg å lese flere serier av den samme forfatteren. Jeg leste også flere serier, blant annet en om en gjeng jenter som bodde på internatskole hvor de ridde på hester.

Jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var da jeg var ferdig med disse bøkene. Men jeg husker den første boken som ikke var barnebok. Det var ”Tornefuglane” og jeg tror kanskje det var en bok som jeg plukket opp etter at mor hadde lest den. Det ar en ny verden for meg og handlet om ganske mye som jeg aldri hadde vært borti før. Videre brukte jeg et par uker eller så en sommer på lese meg gjennom hele ”butikkhylleserien” arvesynd, som jeg hadde lånt av bestemor. Den introduserte meg for alvor for en verden av intriger og seksualitet.

Jeg kom meg gjennom tenårene med den boken som fortsatt ligger mitt hjerte nærmest. Det var boken ”En natt i Apri” av Per Nilsson. Boken handlet om ei jente som følte seg fremmed blant menneskene hun var omgitt av, og hvordan hun valgte en alternativ måte å være ung på. Den skildret tankene hennes på en måte som jeg kjente meg veldig godt igjen i. Jeg leste videre alle bøkene som fantes av Per Nilsson. Han hadde flere bøker som snakket rett til meg, men ingen slo ”En natt i April”.

Etter denne boken vet jeg ikke om jeg fortsatt er for ung til å se det i et utenfra perspektiv eller om jeg rett og slett ikke har lest noen bøker de siste årene som virkelig har satt spor i meg på samme måten som disse bøkene har gjort. Jeg har i flere år vært henrykt av Herbjørg Wassmo og jeg har lest de fleste av bøkene hennes, men jeg klarer ikke å tidfeste disse bøkene på samme måte. Jeg har også lest Paulo Choello som snakket på et mer forståelig språk til meg nå enn da jeg leste Alkymisten da jeg var 14, som jeg syns har mange gode tanker og skildringer i bøkene sine.

Mellom disse bøkene finnes et uvisst antall andre bøker som jeg ikke har glemt, men som ikke har hatt en så markant plass i livet mitt som disse har. Kanskje jeg kan nevne enkelte av dem her etter hvert som tiden går.

Nå utfordrer jeg dere som leser bloggen min til å lage deres egen liste over de bøkene som dere tenker har vært med på å forme dere til den dere er i dag.

2 kommentarer:

  1. Åh jeg savner kveldsmatbordet hjemme hos Frøyse! :) Åh, Elisabeth bøkene. Shit tror jeg leste hele den serien i hvert fall to ganger, om ikke tre ganger. På tross av at jeg syns den var i overkant kristen, bokversjonen av "7th heaven" Jeg husker også arvesynd perioden din, jeg husker jeg kikka i bøkene og bare: "wow, sex :o staaas :D" Og Per Nilsson perioden husker jeg også. Du fyllte hele rommet ditt med sitater og dikt på små lapper rundt omkring. Dét syns jeg var fantastisk :)

    Takk for fint innlegg Ingborg, når du forteller om det her så ser jeg tilbake også på min barndom og våres tid sammen den gangen vi var små. Jaggu skal ikke jeg skrive et innlegg også, jeg må bare la det gå litt tid så jeg får tenkt meg om hvem som er verdig å nevnes. Vi var vel kanskje de eneste i klassa som leste så himla mye som vi gjorde. Rekorden min til dags dato er 30bøker på en uke. Tror det var frøken Detektiv bøkene.

    SvarSlett
  2. Og jeg savner kommentaren "Å, Godt brød!!"

    Det er fint å se hvordan til og med hvilke bøker jeg leste den tiden også satte spor og minner hos deg. Per Nilsson perioden er nok den tiden som sitter sterkest i meg og som jeg oftest ser tilbake på som den tiden jeg fant meg selv.
    Vi var nok antagelig vis på lesertoppen i klassa ja. Jeg på en god andreplass etter deg tror jeg. Merkelig nok syns jeg egentlig ikke at jeg husker at bøker noen gang var det største samtaletemaet våres, selv om vi nok var inne med en og annen anbefaling nå og da :)

    SvarSlett