Høre til.
Det gjør man når man har noen rundt seg.
Man hører til.
Det spiller ingen rolle. Noen ganger er man likevel alene.
Som en rein i den store flokken. Den kjenner seg vel også alene. Noen ganger?
Noen ganger må den vel stå midt blant alle de andre og tenke
Her står jeg.
Ett av reinsdyrene må vel ha forlatt flokken og tenkt
Her er jeg.
Og gått for seg selv en stund og tenkt at
jeg går her helt for meg selv.
Tenk så fantastisk at jeg er meg og jeg hører til.
Jeg hører til og alle vet det.
Tenk for en følelse!
En rein må vel for det meste gjøre som alle de andre.
Den må løpe når de andre løper for ikke å bli igjen.
Men noen ganger blir den igjen.
Noen ganger må den vel bli igjen?
Og når den blir det, kan den vel klare seg alene?
I alle fall for en liten stund?
Kanskje den går rundt og leter etter noe?
Kanskje den går rundt og tenker at
Her går jeg helt for meg selv.
Og jeg leter etter noe.
Men jeg vet ikke hva.
Jeg vet ikke hvem.
Og kanskje den finner det den leter etter.
Eller den.
Og etter den har gått for seg selv og tenkt at
Her går jeg.
Så vil den vel finne igjen flokken sin?
Og når den finner igjen flokken sin
så hører den til.
Den har noen rundt seg.
Og den står midt i flokken og tenker
Her er jeg!
Jeg hører til!
Kanskje er det hva vi må huske på.
Er man alene da?
Når man hører til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar