Endre bygdas syn på katten – Sett pris på det fantastiske dyret som katten er!

Hjemløse katter og overflod av kattunger er et stort faktum i dette landet. Katter er allemannseie og har i de flestes øyne en veldig liten verdi. Her vil jeg slå hardt ned på den typen kattehold som jeg kjenner best til og som, i mine øyne, står for en stor del av skylden for denne holdningen til katter – bygdefolk.

I fare for å tråkke mitt eget folk på tærne, Stiller jeg meg svært kritisk til måten store deler av bygdebefolkningen driver kattehold. Katten er i de fleste hjem en selvfølge. Kastrering er av mange sett på som dyrt og unødvendig. Dette fører til at utrolig mange ukastrerte katter av begge kjønn går ute, noe som gjør at det er vanlig med multiple kattekull i løpet av et år. Følger av dette er avliving av disse kattungene ved blant annet slag i hodet og drukning som drapsmetoder, eller de blir fordrevet fra hjemmet og ender opp som hjemløse og redde katter. Disse får ofte en trist skjebne.
Jeg er selv ikke noe perfekt eksempel og har også selv fått kattunger på en ukastrert katt. Hun var
9 måneder når hun ble drektig og jeg hadde ikke rukket å få henne kastrert. Da jeg fikk kattungene var jeg fast bestemt på å finne et hjem til kattungene mine. Jeg la dem tidlig ut ”TIL SALGS” på nettet og jeg tok dem med til veterinær for vaksinering og helsesjekk. Jeg fikk kjøpere til kattungene som kjørte i over 4 timer for å hente dem hjem. Ved å gjøre det på denne måten visste kjøperne at de fikk en frisk kattunge og jeg visste at kattungene fikk et hjem og eiere som virkelig ønsket dem og brydde seg om dem. Når jeg fortalte til familie og venner fra bygda at jeg hadde SOLGT kattungene mine ble jeg både ledd av og møtt med sarkastiske kommentarer på min prippenhet.


En slik innstilling til verdsetting av katter er veldig utbredd på de norske bygdene. At de har så liten verdi gjør at det også blir sett på som veldig lettvint å kvitte seg med katten når de ikke lengre er ønsket. Enkelte katter rømmer hjemmefra eller blir kastet ut som følge av at de har blitt byttet ut med et annet dyr og det blir sjelden lagt noe arbeid i å finne igjen bortkommende katter. Ukastrerte katter vandrer over store områder og står i større fare for å bli påkjørt langs veien. Dette er også sett på som vanlig og skaper sjelden større problemer, da det bare er å logge seg inn på denne siden: http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/resultat?CATEGORY/SUBCATEGORY=5191&CATEGORY/MAINCATEGORY og velge blant 878 katter som gis bort, eller man kan ringe naboen, som fikk kattunger for et par uker siden, og skaffe seg en ny. I tillegg til denne ”gis bort” siden på finn, finnes det grovt sett minst 3 plakater om kattunger som ”gis bort” på oppslagstavla i enhver matbutikk man handler i.
Dette fører blant annet til at dyrebeskytelsen har en kjempejobb med å finne omplasseringshjem og fosterhjem til alle kattene som blir hjemløse og enda verre – utallige dårlige skjebner for syke og utmagrede katter. For det er ikke slik mange tror – at katten klarer seg selv. Katten er et husdyr. En hjemløs katt er nettopp det – hjemløs og ikke vill, selv om den kan være menneskesky. Katten kan jakte og fange noe selv, men klarer seg sjelden uten et supplement av mat den får fra mennesker og vil i de ALLER flest tilfeller sulte hvis den blir overlatt til seg selv.

Det finnes selvfølgelig også mange på bygda som er veldig glade i katten sin og som har kastrert den og ønsker det beste for den. Men det er på tide at flere på bygda endrer syn på katten og verdsetter gir dem den respekten de fortjener og at det ikke lengre vil bli sett på som en rett, men et privilegium å holde katt. Dette vil ikke skje uten en drastisk holdningsendring på de norske bygdene. Kastrering av katter av begge kjønn burde vært et påbud for alle katteeiere, med unntak av organisert oppdrett, slik at kattebestanden kan reduseres og at de kattene som blir født kan få komme til hjem som ønsker dem og verdsetter den katten de eier.