Om å varme hverandre

Dagene er så korte nå for tiden. Det er så mørkt ute. Mørkt og kaldt.
Her inne er det varmt. Her inne er det godt. Her inne har jeg mennesker som er glade i meg.
Og akkurat nå er det så viktig å dele den med andre, varmen. For det er så fort gjort å bli kald. Det er så fort gjort å gå i dvale og glemme det som er godt.
Jeg tenker at det er så utrolig viktig nå å fortelle dem jeg er glad i at jeg bryr meg om dem. Det er så lite som skal til. En hånd på skulderen, en god klem. Bare å sende en liten melding og fortelle noen at jeg tenker på dem. Gjøre det klart for dem at jeg ikke tar dem for gitt. At de er viktige for meg.
Kanskje kom det akkurat når det trengtes som mest. Kanskje var det akkurat det jeg sa eller gjorde som fikk dem til å slappe av litt mer. Kanskje var det jeg som gjorde dagen deres litt bedre. Det er ikke sikkert, men det er verdt å ta sjansen.

Jeg tror vi ofte glemmer det i dette landet. Hvor viktig det er å vise varme overfor hverandre. Hvor viktig og hvor godt det er å kjenne god berøring fra en som er glad i en. Her, som vi trenger det så sårt. Her hvor det er så bitende kaldt. Det er jo her vi trenger all den varmen vi kan få.
Og så varmer det så prikkende deilig å gi varme til noen andre!

God egoisme

Jeg tror det er bra å være litt egoistisk.
Å skjemme bort seg selv litt.
Å sette min trivsel litt sånn ca midt i fokus for det jeg driver med, forandrer min opplevelse av det hele. Ved å tenke på at det jeg driver med gir meg noe – det gjør meg glad – så opplever jeg nettopp det - glede. Dette er min virkelighet og da gjør det ingenting at andre kanskje ikke har den samme opplevelsen. Men det er jo som oftest best for de som er rundt meg at jeg er glad. På den måten gjør min egoisme at andre også kan dra nytte av den. Jeg velger det beste. Jeg velger å se etter hvordan jeg kan trives best mulig og hva som kan gjøre meg mest glad i de situasjonene jeg er ute for i løpet av dagen. Jeg tenker på egen vinning. Ikke nødvendigvis materiell vinning, men emosjonell og triviell vinning.
Man kan velge det beste og tenke det beste om det man velger. Ved å tenke i alle situasjoner at man gjør det for å få det best mulig med seg selv, for å gjøre seg selv glad – det er da det også er enklere å glede andre. Og så blir man faktisk veldig glad av det!

De gode tingene

Mer og mer forstår jeg meningen med å se de gode tingene i liver og det å sette pris på øyeblikket - det man har akkurat her og nå. Jeg vil derfor sette litt fokus på akkurat det som har gjort livet mitt godt å leve nettop i dag.

I kveld er livet mitt godt fordi:
Jeg hører på god musikk - Musikk er min dop. Det gjør noe med hele kroppen og hodet å sette på den riktige musikken. Det tar meg umiddelbart inn i passende sinnstilstand.
Jeg leser en virkelig god bok - En bok som tar meg med inn i en spennende og fantasirik verden som jeg kan leve meg helt inn i samtidig som jeg kan tre ut av den og sitte trygt i min egen stue når som helst jeg vil.
Jeg har slått av taklyset og tent en masse stearinlys rundt omkring i hele stua. Det er lunt og koselig over alt hvor jeg ser.
Jeg har tatt oppvasken og har en fin og ryddig leilighet - Ja det er faktisk helt sant. Det er så utrolig godt å ha det ryddig rundt seg. Det er så tilfredsstillende å vaske og rydde mens man gleder seg over at leiligheten kommer til å være så fin etterpå! Det er omtrent den samme følelsen som den man har når man pynter seg for å dra på fest.
Jeg er mye friskere enn i går - Jeg våknet og var slettes ikke i form i går. Jeg følte meg mer elendig enn jeg har gjort på flere år og brukte egentlig hele dagen på å syns litt synd på meg selv og prøve å gjøre meg frisk med masse hviling og å prøve å få i meg mat som skulle gjøre meg frisk i en fei. Da er det så utrolig deilig å våkne morgenen etter og kjenne at det er energi i kroppen og at det er deilig å stå opp!

Andre ting som har gjort dagen god er blant annet:
Nala
Mandariner
Te med honning
Vafler med jordbærsyltetøy
Meldinger på telefon fra folk som bryr seg om meg
Farsdag
CuraMed halstabletter
Sofaen, et pledd og en pute

Jeg må bare fortelle om at jeg er glad

Noen ganger har man bare lyst til å fortelle alle hvor glad man er.
Bare fordi jeg har bakt rundstykker mens jeg hørte på Songbird med joni Mitchell. Nå står rundstykkene på kjøkkenet og kjøler seg ned mens de sprer god lukt over hele leiligheten. Bare fordi jeg sitter i det forferdelige luksusproblemet at jeg ikke får bestemt meg for om jeg vil tilbringe helgen min med familien eller sammen med gode venner.
Bare fordi dagen på jobb har vært rolig og god selv om det regnet ute.
Jeg har så lyst til å fortelle alle at det kjennes godt å tenke på at jeg har fri i morgen og at jeg kan sove så lenge jeg vil.
At det kjennes så godt å vite at jeg har kontrollen over meg selv og at jeg kan bestemme akkurat hva jeg har lyst til å gjøre akkurat nå.
Jeg er glad fordi jeg har en katt på fanget som jeg kan løfte opp og ned rundt 20 ganger i løpet av en kveld og som fortsatt vil ligge der når jeg kommer tilbake.
Jeg er glad fordi jeg har lært en vietnamesisk barnesang som jeg kan synge sammen med kjæresten min.
Jeg er glad i dag. Jeg tror det er viktig å innrømme det for seg selv. Og kjenne på gleden som ligger der og murrer nederst i magen og ruser meg lett i hodet uten en eneste dråpe med alkohol. Det er deilig det.

Om å se helheten i bildet

Jeg tenker for mye. Bekymrer meg. Drømmer meg bort. Jeg får høre at jeg henger meg opp i de små tingene. At jeg ikke ser helheten i bildet. Noen ganger tenker jeg at det heller er motsatt - at jeg kanskje forstørrer bildet til det blir så stort at jeg ikke kan granske mer enn en detalj av gangen. Jeg trenger tid. Til å forstå. Søker en mening bak alle detaljer. Kompliserer det i forsøket på å forenkle det. Jeg kan ikke forstå hvor den gjemmer seg hele tiden - meningen. Det er vanskelig å slå seg til ro med at den ikke er der. Eller at jeg aldri skal finne ut av den..

noe nytt, noe kjent, litt voksen, ganske ung...

Jeg har flyttet. Byen er ny. Leiligheten er ny. Jobben er ny. Menneskene er nye. Lydene er nye. Vinduene er fortsatt uten gardiner, veggene er fortsatt uten bilder. Men jeg er her, tingene mine er her, Lillemor er borte, men Nala er her og den vakreste mannen som finnes er her og er med på å gjøre leiligheten til vårt hjem. Jeg fyller dagene med voksenting mens jeg går og undrer på når i alle dager vi egentlig ble voksne.

Sommeren har likevel båret preg av at vi ikke alltid er like voksne. Vi har gledet oss over å være unge og over å ha gode venner som vi kan nyte tiden sammen med. Latter, lek, impulsivitet, meningsløs prat og sene kvelder. Minner jeg kunne tenkt meg å spole tilbake og leve om igjen. En god sommer. Det har det vært. Og den er visst allerede på hell og ferien er over for denne gang.

Sommer er...

...myggestikk.
Etter en helgetur på fjellet med sol som gjør huden gylden og får kroppen til å roe ned og slappe av, sitter jeg igjen med en del myggestikk jevnt fordelt over kroppen.
På en måte syns jeg det er godt å få et par myggestikk. Jeg pleier å velge meg ut et par stikk som jeg lar meg selv klø en gang imellom og så lar jeg de andre være, slik at jeg ikke skal bli helt besatt. Det ligger en liten fryd i det å klø forsiktig på myggestikket akkurat så lenge at det kiler littegranne i magen. Jeg føler at det virkelig er sommer når jeg sitter der og klør meg og kikker ut over fjell badet i sol, knallblå himmel og fjærlette skyer.
Jeg føler at jeg lever når sommeren gir meg ett myggestikk.