Sommer er...

...myggestikk.
Etter en helgetur på fjellet med sol som gjør huden gylden og får kroppen til å roe ned og slappe av, sitter jeg igjen med en del myggestikk jevnt fordelt over kroppen.
På en måte syns jeg det er godt å få et par myggestikk. Jeg pleier å velge meg ut et par stikk som jeg lar meg selv klø en gang imellom og så lar jeg de andre være, slik at jeg ikke skal bli helt besatt. Det ligger en liten fryd i det å klø forsiktig på myggestikket akkurat så lenge at det kiler littegranne i magen. Jeg føler at det virkelig er sommer når jeg sitter der og klør meg og kikker ut over fjell badet i sol, knallblå himmel og fjærlette skyer.
Jeg føler at jeg lever når sommeren gir meg ett myggestikk.

Bokanbefaling: Roy Jacobsen – Vidunderbarn

Jeg hadde kikka på denne boka, som solgte veldig godt da den kom ut i fjor sommer, et par måneder da jeg så at den var på tilbud hos bokklubben, så da måtte jeg jo bare slå til! Og det var penger vel brukt.

Det er den første boken jeg har lest av Roy Jacobsen og nå går jeg med planer om å følge opp med ”Seierherrene” som han slo igjennom med i 1991.
Boka handler om Finn som bor i en borettslagsleilighet i en drabantby utenfor Oslo sammen med moren sin på slutten av 60 tallet. For de som har opplevd dette tiåret har han tidfestet det eksakte året med enkelte hendelser, men siden jeg ikke husker særlig fra den tiden, er jeg ikke akkurat helt sikker på hvilket årstall handlingen finner sted.
Det hele begynner med oppussing av stuen og en annonse i avisen. På liten tid får leiligheten to nye beboere – en hybelleieboer og ei jente på seks år.
Jeg syns boken handler mye om hvordan det er å være barn og oppdage at verden ikke alltid er slik man trodde den var og om hvordan man kan få øynene opp for at foreldre er mer enn en stødig trygghet i livet. De er mennesker på godt og vondt med feil og mangler. Det handler om hvordan det kan føles for barn å ikke forstå hva foreldrene mener, hvorfor de gjør som de gjør og hvordan de reagerer i enkelte situasjoner. Det handler om å føle at man glir fra hverandre og blir fremmed fra noe man tidligere hadde så nær og oppdage nye sider både ved seg selv og ved andre.

Boken er på i overkant av 200 sider. Den har akkurat passe lange kapitler og gode avsnitt. Den har ikke noen spesiell spenningskurve. Man kan vel heller kalde det en langsom utvikling som ender opp i en slags forståelse av det hele, men boken er på ingen måte kjedelig og handlingen drives frammover i et jamt og godt tempo med skildringer av personer, steder og tanker som gjør det akkurat passe enkelt å leve seg inn i det hele så fort man dukker ned i boken.
Denne boken er akkurat så god som prikkene på terningene tilsier og en herlig bok å slappe av med en rolig dag i solen.

Endre bygdas syn på katten – Sett pris på det fantastiske dyret som katten er!

Hjemløse katter og overflod av kattunger er et stort faktum i dette landet. Katter er allemannseie og har i de flestes øyne en veldig liten verdi. Her vil jeg slå hardt ned på den typen kattehold som jeg kjenner best til og som, i mine øyne, står for en stor del av skylden for denne holdningen til katter – bygdefolk.

I fare for å tråkke mitt eget folk på tærne, Stiller jeg meg svært kritisk til måten store deler av bygdebefolkningen driver kattehold. Katten er i de fleste hjem en selvfølge. Kastrering er av mange sett på som dyrt og unødvendig. Dette fører til at utrolig mange ukastrerte katter av begge kjønn går ute, noe som gjør at det er vanlig med multiple kattekull i løpet av et år. Følger av dette er avliving av disse kattungene ved blant annet slag i hodet og drukning som drapsmetoder, eller de blir fordrevet fra hjemmet og ender opp som hjemløse og redde katter. Disse får ofte en trist skjebne.
Jeg er selv ikke noe perfekt eksempel og har også selv fått kattunger på en ukastrert katt. Hun var
9 måneder når hun ble drektig og jeg hadde ikke rukket å få henne kastrert. Da jeg fikk kattungene var jeg fast bestemt på å finne et hjem til kattungene mine. Jeg la dem tidlig ut ”TIL SALGS” på nettet og jeg tok dem med til veterinær for vaksinering og helsesjekk. Jeg fikk kjøpere til kattungene som kjørte i over 4 timer for å hente dem hjem. Ved å gjøre det på denne måten visste kjøperne at de fikk en frisk kattunge og jeg visste at kattungene fikk et hjem og eiere som virkelig ønsket dem og brydde seg om dem. Når jeg fortalte til familie og venner fra bygda at jeg hadde SOLGT kattungene mine ble jeg både ledd av og møtt med sarkastiske kommentarer på min prippenhet.


En slik innstilling til verdsetting av katter er veldig utbredd på de norske bygdene. At de har så liten verdi gjør at det også blir sett på som veldig lettvint å kvitte seg med katten når de ikke lengre er ønsket. Enkelte katter rømmer hjemmefra eller blir kastet ut som følge av at de har blitt byttet ut med et annet dyr og det blir sjelden lagt noe arbeid i å finne igjen bortkommende katter. Ukastrerte katter vandrer over store områder og står i større fare for å bli påkjørt langs veien. Dette er også sett på som vanlig og skaper sjelden større problemer, da det bare er å logge seg inn på denne siden: http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/resultat?CATEGORY/SUBCATEGORY=5191&CATEGORY/MAINCATEGORY og velge blant 878 katter som gis bort, eller man kan ringe naboen, som fikk kattunger for et par uker siden, og skaffe seg en ny. I tillegg til denne ”gis bort” siden på finn, finnes det grovt sett minst 3 plakater om kattunger som ”gis bort” på oppslagstavla i enhver matbutikk man handler i.
Dette fører blant annet til at dyrebeskytelsen har en kjempejobb med å finne omplasseringshjem og fosterhjem til alle kattene som blir hjemløse og enda verre – utallige dårlige skjebner for syke og utmagrede katter. For det er ikke slik mange tror – at katten klarer seg selv. Katten er et husdyr. En hjemløs katt er nettopp det – hjemløs og ikke vill, selv om den kan være menneskesky. Katten kan jakte og fange noe selv, men klarer seg sjelden uten et supplement av mat den får fra mennesker og vil i de ALLER flest tilfeller sulte hvis den blir overlatt til seg selv.

Det finnes selvfølgelig også mange på bygda som er veldig glade i katten sin og som har kastrert den og ønsker det beste for den. Men det er på tide at flere på bygda endrer syn på katten og verdsetter gir dem den respekten de fortjener og at det ikke lengre vil bli sett på som en rett, men et privilegium å holde katt. Dette vil ikke skje uten en drastisk holdningsendring på de norske bygdene. Kastrering av katter av begge kjønn burde vært et påbud for alle katteeiere, med unntak av organisert oppdrett, slik at kattebestanden kan reduseres og at de kattene som blir født kan få komme til hjem som ønsker dem og verdsetter den katten de eier.

Sommer er...

...å gå barbeint en lys og varm sommerkveld. Å pendlende mellom sol og skygge mens man kjenner at underlaget forandrer seg fra mykt gress, til hard asfalt og til knudrete grus under føttene. Sommer er å komme inn etter en lang, varm dag i sola, skylle sommersval hud i kjørlig vann og trekke myke sokker på de prikkende føttene som har fått luftet seg og kjent hvordan det egentlig er meningen at føtter skal ha det.
Sommer er…
...frihet for en ellers overkledd vinterkropp!

Bokanbefaling: Markus Zuzak – ”Boktyven”

Jeg tenkte å skrive litt om bøker igjen. For som sakt, så har jeg gjenoppdaget gleden ved å lese og dette var en veldig god bok.

Jeg hadde bestemt meg før jeg gikk på biblioteket at jeg skulle finne meg bøker som jeg ikke vanligvis ville komme til å velge og forfattere som jeg kanskje ikke kjente til fra før. Denne boken fant jeg blant bibliotekets bokanbefalinger og det er slettes ikke vanskelig å forstå hvorfor den havnet der.

Det er starten av andre verdenskrig. Og historien er fortalt av Døden i egen person. Boken handler om 9 år gamle Liesel. Foreldrene er kommunister og er ettersøkt under krigen. Når hun er på veg til sine nye fosterforeldre mister hun broren sin på toget.

Handlingen foregår i en liten gate i Tyskland, hvor alle kjenner alle. Det er i hovedsak fem personer som har de viktigste rollene i boken og ellers har den et ganske lite persongalleri, noe jeg liker godt, da jeg ofte kan gå i surr hvis det er for mange personer med i handlingen.

Boken handler om hvordan det er å være barn under andre verdenskrig i en familie som ikke er medlem av nazistpartiet og som skjuler noe i kjelleren som kan være livsfarlig hvis det blir oppdaget.
Den forteller også om hvordan barn fortsetter å være barn også under slike forhold og hva det gjør med barn å leve på denne måten.
Liesel oppdager bøkenes verden og søker bøkene i alle situasjoner hun kommer opp i og når man lever i fattigdom blir man nødt til å få tak i bøker på andre måter enn å kjøpe dem.

Oppsummert av døden selv handler boken om:

* En jente
* Noen ord
* En mann som spiller trekkspill
* Noen fanatiske tyskere
* En jødisk slåsskjempe
* Og en god del tyverier

Boken har ikke noe absolutt spenningskurve. Selv om den bygger seg opp mot slutten har den en underbygget dirrende spenning ved at man aldri helt vet hva som kommer til å skje eller om handlingen kommer til å ta en annen retning. Den er lettlest og den er godt oppdelt i avsnitt og kapitler, noe jeg liker godt, slik at jeg har muligheten til å legge fra meg boken og ta den fram igjen når jeg har tid til det i tillegg til at det har en virkningsfull effekt. Boken er på i overkant av 500 sider, men jeg nøt hver eneste side av denne boken.

Så absolutt en bok å anbefale hvis du for eksempel har lest nok pensum for en periode og ser etter en fengslende og lettlest bok for sommeren!

Sånn. Nå begynner ting å falle på plass. I går ringte de meg fra Soppen studentbarnehage og fortalte at jeg har fått fast jobb der som pedagogisk leder. Endelig kan jeg fortelle folk hva jeg skal gjøre ”nå da”! Jeg ser veldig fram til å begynne der. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å trives i den barnehagen og jeg er super glad for at det var akkurat den barnehagen jeg fikk jobb i.
Jeg har også hatt min siste eksamen og levert den siste oppgaven, så såframt jeg står på oppgaven så er jeg rett og slett ferdig utdannet førskolelærer!

For meg har det disse trivielle fordelene:
• Jeg kan lese bøker igjen. Ikke faglitteratur, men ordentlige skjønnlitterære bøker. Og jeg kan nyte dem til det fulle. Sette meg ned med god samvittighet og bare lese.
• Av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har klart å nyte musikk igjen på en annen måte enn den siste tiden. Det er som om jeg har mer ro på meg til å faktisk sette meg ned og lytte!
• Jeg kan dra på besøk, ta meg en tur til byen eller bare slappe av hjemme og være helt tilstede i øyeblikket med ren samvittighet. Jeg slipper et konstant samvittighetsgnag for at jeg kaster bort verdifull tid på andre ting enn å lese.
• Jeg slipper å tenke på at jeg ikke vet hva som kommer til å skje videre. Siden vi begge har fått oss jobb i Gjøvik, har vi bestemt oss for at vi skal flytte dit. Nå gjenstår det bare å finne et sted å bo, men det hjelper i alle fall å vite at det er det som skal skje.

Jeg har også tenkt at jeg kanskje kan klare å bli litt flinkere til å bruke denne bloggen nå når skriving igjen har fått tilbake sin riktige betydning og ikke lengre betyr timevis med fagtekst. Så kanskje de som hender de stikker innom en gang i mellom kan finne noe nytt å lese neste gang også.



Jeg legger også ved et bilde av vår siste ”fosterkatt” som jeg fant sulten og utmagret og som jeg nå forsøker å finne et nytt hjem til.



Kanskje noen vil ha henne?