Jeg må bare fortelle om at jeg er glad

Noen ganger har man bare lyst til å fortelle alle hvor glad man er.
Bare fordi jeg har bakt rundstykker mens jeg hørte på Songbird med joni Mitchell. Nå står rundstykkene på kjøkkenet og kjøler seg ned mens de sprer god lukt over hele leiligheten. Bare fordi jeg sitter i det forferdelige luksusproblemet at jeg ikke får bestemt meg for om jeg vil tilbringe helgen min med familien eller sammen med gode venner.
Bare fordi dagen på jobb har vært rolig og god selv om det regnet ute.
Jeg har så lyst til å fortelle alle at det kjennes godt å tenke på at jeg har fri i morgen og at jeg kan sove så lenge jeg vil.
At det kjennes så godt å vite at jeg har kontrollen over meg selv og at jeg kan bestemme akkurat hva jeg har lyst til å gjøre akkurat nå.
Jeg er glad fordi jeg har en katt på fanget som jeg kan løfte opp og ned rundt 20 ganger i løpet av en kveld og som fortsatt vil ligge der når jeg kommer tilbake.
Jeg er glad fordi jeg har lært en vietnamesisk barnesang som jeg kan synge sammen med kjæresten min.
Jeg er glad i dag. Jeg tror det er viktig å innrømme det for seg selv. Og kjenne på gleden som ligger der og murrer nederst i magen og ruser meg lett i hodet uten en eneste dråpe med alkohol. Det er deilig det.