det er jo tross alt vår!

Ja nå er det faktisk helt riktig at det er veldig lenge siden det har kommet opp noe nytt her inne. Ikke det at jeg ikke har hatt tid. Heller det at jeg ikke har hatt lyst eller overskudd til å sette meg ned og by på meg selv den siste tiden.
Jeg har kommet til det punktet at det går mot slutten av det som har opptatt de siste 15 årene av mitt 21 år gamle liv og i år tror jeg at jeg trenger at sola står sterk på klar, blå himmel i lang tid i sommer. Slik får jeg ladet opp noen tomme batterier og tatt fatt på alt det skal komme med frisk og sunn energi.
For selv om sola skinner i vinduskarmen og katta maler som aldri før, så står eksamen over meg som en parasoll som lar meg sitte i skyggen likevel og ikke får nytt det så mye som jeg skulle ønske.

Likevel er det mye herlig som skjer for tida.
I påsken fikk jeg møte igjen flere av mine nærmeste venner og vi kunne sitte sammen igjen og prate om alt og ingenting, som om tiden ikke hadde vært mellom oss i lang tid.
Snøen er borte fra plenen. Utenfor vinduet ser jeg grønt gress og så fort jeg kommer ut av døra, hører jeg fugler som synger og barn som roper og ler.
Barna har fått tatt av seg vottene og kan sykle, lage sølekaker i sanden og bade regnbukse- og støvelkledde kropper i iskaldt sølevann. De minste kan på nytt oppdage at det går an å bevege seg og ha det morsomt også ute.
I tillegg blir morgenene lysere og det blir enklere å våkne og ta fatt på den kommende dagen. Jeg håper det er flere som nyter og klarer å sette pris på de små tingene som skjer rundt oss mens mange ting står på og trekker energi ut av alle og enhver. Husk å puste inn den friske lufta og ta dere en pause mens dere lukker øynene og lar sola skinne på ansiktene deres. Det er jo tross alt vår!