"Så hva skal du gjøre nå??"

Jeg har forstått det slik at det mest interessante å vite om mennesker er hva de gjør, hva de har gjort og hva de skal gjøre videre.
Jeg gjør det selv også. I mine håpløse ferdigheter i småprat har jeg lett for å spørre om nettopp det. Nå er det jo gjerne det vi gjør, vår karriere og utdanning er en ganske stor del av oss. Det er et personlig, men likevel ikke privat spørsmål. Med mindre du er privat etterforsker, spion forbryter eller noe i den banen er det sjelden at jobben eller studiene er hemmeligholdt. Så ja. Jeg forstår det godt. At det er det første spørsmålet en stiller til mennesker som en ikke snakker med så ofte.

Men jeg er så lei.
Jeg er så utrolig lei det spørsmålet.
Nok en gang står jeg ved et veiskille i livet mitt. Jeg er på ny nødt til å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre nå som nok en del av utdanningen er ferdig. Jeg må bestemme meg NU med en gang! Jeg burde helst ha bestemt meg allerede.
Jeg burde da vite det nå vel. Jeg er jo ferdig med en profesjonalisert batchelorutdannelse. Kan det være så vanskelig da?
Så kom igjen! Fortell oss hva det er du skal gjøre videre!
Sannheten er at jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Ok?

Det jeg vet, er at denne gangen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal forhaste meg. At det er greit å ikke vite. Mange nok ganger har søkefrister i mars og april presset meg til å dra hastige og ikke alltid like gode avgjørelser. Dårlig tid gir meg tanker om at jeg kommer til å stå uten noen ting bare noen måneder. Den feilen velger jeg å ikke gjøre denne gangen. Nå vil jeg leve i øyeblikket en stund. Og la framtid være framtid.

Fortsatt spinner det likevel rundt. Oppe i hodet spinner det stadig rundt.
Alt det jeg vil gjøre. Alt som er mulig. Alt jeg nok aldri skal gjøre, men som det kan være greit å ha tenkt litt på sånn for sikkerhetsskyld. Alt det som høres spennende ut, Alt jeg er usikker på om er noe for meg og alt det kunne vært gøy å jobbe som. Og akkurat når jeg har klart å legge bort tankene og konsentrere meg om det som skjer nå. Akkurat når jeg har klart å stresse ned og ikke forhaste meg. Akkurat når jeg føler jeg har klart å bestemme meg for at jeg skal vente til alt er litt klarere.
Akkurat da treffer jeg på en gammel bekjent som gjerne vil småprate litt om det jeg gjør, det jeg har gjort og hva jeg skal gjøre videre.
Hva skal du nå gjøre videre?
Hva er alternativene?
Fortell meg hva du vil gjøre!!

Men jeg vet ikke.
Jeg vet ikke akkurat nå.
Så vent og se.Og i mellomtiden kan vi snakke om andre ting. Spør meg om hva jeg liker å gjøre. Spør meg om hva jeg tror på. Spør meg om hva som er viktig for meg. Spør meg om hva jeg engasjerer meg i, om jeg liker å lese bøker og om hva slags musikk jeg hører på. Spør meg om hva jeg spiste til middag i går eller om jeg treffer familien min ofte. Det er så mye annet jeg kan svare på. Det er så mye annet jeg vet. Kanskje vi begge kan oppdage at det finnes sider hos den andre som vi ikke visste om. Kanskje vi kan oppdage at det finnes mer enn den offentlige fasaden som man tar på seg i den utvendige karrieren.
Jeg er ingen karriere. Min person valgte å fokusere på en av mange sterke sider når jeg valgte en utdanning. Kanskje et annerledes spørsmål vil gi deg et videre syn på hvem jeg er.
For jeg vet hvem jeg er. Jeg vet bare ikke hva jeg vil videre. Og hvis det ikke er interessant høre om andre sider ved livet mitt, så kanskje det er nok å si hei, smile og gå hvert til vårt. Akkurat nå.