Lykke

I et nostalgisk øyeblikk ble jeg sittende og bare føle meg lykkelig til tross for allting. Til tross for eksamner og utviklingsarbeid og regn som stadig faller nedover. Ingen intens lykke. Nei, bare lykke slik som ligger der og gjør det så mye enklere å puste og være tilstede.

En kveld med overskudd og minus minst ti grumsete kilo som plutselig rant rett ned fra skuldrene og forsvant. I løse lufta. En kveld til å tenke på ingenting. Til å kjenne på at det er godt at ingenting gjør noenting. Og når alt kommer til alt så er jeg utrolig heldig med det hele. Med alt sammen egentlig.

Lykke ja. Så godt at den kom akkurat nå. Helt fra ingen steder. Måtte den vare lenge og ikke forsvinne inn i frykten for å miste den. Jeg vil bli sittende en stund og tenke på at jeg har to hele dager til meg selv. Til meg selv og alt det som er rundt meg. Som jo egentlig er ganske mye.

Godt er det. Alt sammen. Og nå må jeg ikke bli alt for oppglødd, for jeg er i ferd med å lette og det kan ikke være bra. Det gjelder vel å holde minst ett bein på bakken, slik at jeg til nød kan oppnå bakkekontakt hvis det skulle være ønskelig en eller annen dag. Man vet jo aldri. Det er godt å være forberedt i alle fall, så står man ikke helt rådvill hvis øyeblikket skulle være inne.

I mellomtiden får jeg sveve rundt med ett bein i lufta og ett på bakken i søken etter noen som jeg er glad i som kan dele denne fantastiske følelsen sammen med meg. Litt her og litt der. Det føles ut som jeg har nok til en hel flokk. Ti tusen mette med litt fisk og litt brød. Og nå har jeg glemt helt hvor mange det var den gangen i biblen, men det føles litt slik, som om det bare blir mer av det hvis jeg kanskje skulle finne på å dele det med noen.

Men noen ganger, enkelte ganger må det være lov å glede bare seg selv. Helt i sitt eget selskap. Glad. Glad og lykkelig. Og jeg tenker at det var jammen bra at jeg ville skrive alt dette et sted, for så kan jeg en dag jeg mangler litt lykke kanskje finne tilbake til denne lykken som bare kom svevende rett inn og tok meg helt på senga. Helt bokstavelig. Og plutselig sto jeg i pysjamasen foran speilet og danset for meg selv til herlige jazzrytmer fra Melody gardot. Og det skjer jo ikke hver dag. Og det er jo kanskje bra det også.